Enkel rype­forvaltning

Jaktuttaket varierte mellom terreng og år. Ved tettheter over 20 ryper per km² hadde jakt sjelden noen betydning, ved færre enn 10 ryper per km² kan jakt ha vært negativt.

Statskog har med støtte fra Forskningsrådet i samarbeid med NJFF, hundefolk og jegere studert ryper og rypejegere i Nordland og Troms. Statskog vil forvalte rypene ut fra takseringsresultat, men prøver litt ulike modeller i ulike terreng for hele tida å lære og forbedre – til glede for både ryper og folk. Landets største grunneier ønsker at så mange som mulig skal få oppleve god rypejakt. Dette er utfordrende når rypeproduksjonen slår feil, bestanden blir lav og mange krever fredning. Her gir vi noen smakebiter fra forskningsarbeidet som har resultert i en doktorgrad ved Høgskolen i Innlandet.

Rypejegeren

Rypejegeren var en 46 år gammel mann som har jakta i 23 år og feller få fugler. I jaktåret 2011–2012 felte halvparten av rypejegerne på statsgrunn i Grane, Vefsn og Hattfjelldal i Nordland ingenting, men gjennomsnittet ble 5,8 ryper per person siden noen få felte mange. Flere undersøkelser har vist at jegere med og uten hund feller like mye. I Nordland fant man at jegere som hadde prioritert kjøp, fôring og trening av hund i gjennomsnitt felte knapt 5 flere ryper enn jegere uten hund. Det må kunne sies å være marginalt i forhold til innsatsen.

Kanskje grunnen til forskjellen er at de mest ivrige jegerne–altså de 5 prosentene som jakter, trener på banen og feller mest–også har fuglehund?

Et overveldende flertall av jegerne var villige til å redusere uttaket eller å frede rypene om det var nødvendig. De fleste ville ha reguleringer som berørte jegergrupper som de selv ikke tilhørte. Men grunnholdningen var at også de selv ville redusere uttaket når det er nødvendig for bestanden.

Virkningen av kvoter på jegeren

Bare i 5,8 prosent av dagene klarte jegerne å felle dagskvoten på 4 ryper. Bare 5,8 prosent av jegerdagene ville det vært mulig å felle mer enn 4. I hele 94,2 prosent av jaktdagene hadde kvotene ingen betydning for jegerens jaktuttak. Likevel tar kvotene bort drømmen om storfangst, drømmen om storeslem, drømmen om full sekk. Noen av oss er gammeldagse nok til å drømme om slikt. Men for gjennomsnittsjegeren kan det være fint å slippe å misunne de med storfangst. Gjeldende kvote virket utjevnende og rammet få.

Virkningen av kvoter på jegeren og rypa

Også for rypene spilte både dagskvote på 4 og en eventuell årskvote på 15 liten rolle – siden få jegere klarte å felle så mange.Vanlige, faste kvoter på 3 – 4 – 5 ryper reduserer ikke uttaket når bestanden er lav og uttaket burde begrenses, men virker når bestanden er høy og uttaket ikke trenger å begrenses. Statskog fikk både taksert ryper og registrert uttaket gjennom årene 2013–2016 i 62 jaktfelt i Nordland og Troms. Uttaket varierte fra en promille til 25 prosent. Rypejaktprosjektet anbefalte et uttak opp til 15 prosent, siden de fant at det ikke påvirket neste års rypebestand negativt. Det var påfallende hvor avhengig prosentuttaket var av rypetettheten. Uttak over de 15 prosentene skjedde hovedsakelig i områder og år med få ryper. Når rypebestanden var høy, var som regel uttaket langt under 15 prosent. Dette samsvarer med resultat fra undersøkelser i andre områder.

Effektive ved lave bestander

I Rypejaktprosjektet klarte Webjørn Svendsen med venner lett å felle 30 prosent av rypene i jaktområdet i Anarjohka. Jegerne i de gode områdene i Nord-Østerdalen klarte det ikke. Vi trodde dette kom av Webjørns dyktighet – og rike leietakeres manglende. Andre trodde det hadde med å gjøre at terrengene er ulikt lettjakta. Kanskje det viktigste var at det var få ryper per arealenhet i Anarjohka, men mange i Nord-Østerdalen? I alle fall viser mange undersøkinger at jegerne er mer effektive og feller større del når bestanden er lav, enn når den er høy. Forsøkene på Statskogs grunn viste at faren for å felle en stor del av populasjonen øker drastisk når bestanden kommer under 5 ryper per km².

Også tallet på kyllinger per høne spiller en rolle. Det bør være rundt 2,5 kyllinger per høne for at de skal erstatte de gamle som dør. Likevel er det slik at det ikke er så farlig om bestanden blir redusert noe av jakt om den er høy. Uansett vil det være igjen nok til neste vår.

Enkel rypeforvaltning

Mange kjente og ukjente faktorer virker inn på hvor mange ryper som er i jaktterrengene i september. Det er i etterkant lett å forklare hvorfor det gikk som det gikk. På forhånd er det veldig vanskelig å vite. Først etter takseringer i august vet vi hvordan det blir. Mikkel Kvasnes viste oss hvor mye tetthetene varierte mellom terreng. Generelle regler vil være generelle og kan tilpasses terreng og naboterreng.

Vi prøver oss likevel på noen generelle regler. Takseringene gir et godt bilde av rypebestandene og utregningene viser usikkerheten. Når takseringene sier at det er 10 ryper per km² i et terreng, er det mest sannsynlig at det er 10, men det kan gjerne være ned mot 5. Når en takserer og regner ut 10 ryper per km², bør en dermed sette på bremsen. Skal en slippe til mange jegere, vil en redusere uttaket med dagskvoter på 1 rype og sesongkvote på 4. Når bestanden er over 25 ryper per km², vil det sannsynligvis ikke være nødvendig med restriksjoner. Med tettheter mellom 10 og 25 kan en gjerne beholde kvoter på 4 per dag. Hovedregler er 1) Ta ut liten del av bestanden ved lave tettheter, 2) Jakt uten kvoter ved høye tettheter.

Lære underveis

Statskog disponerer mange terreng. Statskog kan dermed prøve ut og evaluere ulike jaktforvaltningsmodeller. Ønsket er å basere forvaltningen på takseringer. Her kreves godt samarbeid med fuglehundfolket. Det er også helt nødvendig med gode rapporter over av hva som blir felt og hvor mange dager som blir jaktet. Så kan en prøve ut ulike former for regulering av uttaket. Da kan Statskog få dokumentert hvilken rolle ulike reguleringer spiller ved ulike tettheter. Statskog kan lære mens de forvalter.