Frp vil tvinge fram et tak på ulvebestanden

– Hvis regjeringen ikke kommer oss i møte på denne saken, finnes det et flertall vi er forberedt på å bruke, sier Fremskrittspartiets energi- og miljøpolitiske talsmann til NTB.

Han frir til regjeringspartiene, vel vitende om at han er i klinsj med tidligere regjeringspartner Venstre, som mener Naturmangfoldloven ikke skal røres og har bundet de andre partiene til det i regjeringserklæringen.

Både Frp og Arbeiderpartiet fremmet forslag i Stortinget om å endre denne loven. De mener begge det må til for å dempe de årlige konfliktene rundt ulvejakta.

Bakgrunnen for lovforslagene er at staten i januar gikk på et delvis tap i retten. Borgarting lagmannsrett slo fast at fellingstillatelser som var gitt med hensyn til å dempe konfliktnivået og øke tilliten til rovviltforvaltningen, var ugyldige.

Det er WWF som har tatt saken til retten, fordi de mener uttaket av ulv er for høyt til at myndighetene oppfyller kravet både i norsk lov og i internasjonale avtaler om å sørge for en levedyktig bestand. Saken er anket til Høyesterett.

Kan danne flertall
Sammen med Senterpartiet kan Frp og Ap danne flertall for å klargjøre at bestandsmålet Stortinget har satt, skal forstås som et maksimumsmål. Bestandsmålet er på fire til seks ynglinger (nye ulvekull) i året, og de tre partiene mener det må åpnes for jakt når målet er nådd. WWF mener på sin side at bestandsmålet bare er et minimum for å sikre at ulven kan overleve.

– Stortinget har sagt veldig tydelig at bestandsmålet skal være på mellom fire og seks årlige ynglinger og ikke skal være over seks, slår Dale fast.

Frp mener lovverket må slå fast at Stortingets bestandsmål er en «offentlig interesse av vesentlig betydning», slik at fellingsvedtak fattet på dette grunnlaget står seg i retten. Da mener Frp det også er i tråd med Bernkonvensjonen, den internasjonale avtalen om vern av ville dyr, som Norge er bundet av.

Dale mener Frps forslag er bedre enn det Ap har lagt på bordet.

– De foreslår å gjøre en lovendring uten lovteknisk gjennomgang. Det er ikke godt nok grunnlag for å kunne gi fellingstillatelser, mener Dale.

Den lovtekniske gjennomgangen skal sørge for at alle muligheter Bernkonvensjonen gir for å tillate felling, tas i bruk, understreker han.

Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling neste torsdag, og Dale vil bruke tiden fram til da til å finne ut om han får regjeringspartiene med på laget.

Sp og Ap er klare
Både Ap og Sp og åpner for å finne en løsning med Frp i denne saken.

– Vi er enige, det gjelder bare å finne formuleringene alle kan stå for, sier Sandra Borch (Sp), som er saksordfører for de to lovforslagene.

– Min vurdering er at vi har en rimelig sjans for å få et flertall, sier Runar Sjåstad (Ap) til NTB.

Han påpeker imidlertid at Frps forslag er mer omfattende enn Aps. Frp har også foreslått seks andre endringer, blant annet å innskrenke ulvesonen og GPS-merke all ulv.

– Det er ting som avviker veldig fra Aps syn. Det griper inn i mange andre elementer i rovviltforvaltningen enn det vi går inn for, sier Sjåstad.

Aps forslag om å legge vekt på om bestandsmålet er nådd når fellingstillatelser gis, er i tråd med forlikene som er inngått om rovvilt og ulv i Stortinget, og bryter heller ikke med internasjonale konvensjoner.

Tirsdag ble det kjent at bare halvparten av kvoten på tolv ulv er felt i områdene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold i lisensjakta hittil i år. I Oppland er kun to av fem ulver skutt en snau måned før jakta må avblåses.

Bare halvparten av ulvene som skulle felles i årets jakt, er skutt. Nå frykter jegerne at mangel på sporsnø vil gjøre det vanskelig å fylle kvoten.

I Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold skal tolv dyr felles i lisensjakta, men halvparten står igjen, melder NRK. I Oppland har jegerne skutt to av en kvote på fem ulver. Totalt er det gitt tillatelse til å felle 17 ulver utenfor ulvesonen i disse områdene.

Lisensjakta startet 1. desember og varer til 31. mai. Den har da blitt utvidet med to måneder, men med under en måned igjen begynner det å haste for jegerne.

Den regionale fellingslederen for Statens naturoppsyn (SNO) innrømmer at det kan bli vanskelig å fylle kvoten.

– Det blir ikke lettere å jakte framover, når snøen forsvinner og jegerne ikke lenger kan dra nytte av sporsnø, sier Erik Ola Helstad.