– Også sjøørreten trenger førstehjelp

Kjølholt har lenge fryktet at sjøørreten vil lide samme skjebne som torsken, dersom den ikke får bedre beskyttelse.

– Sjøørreten er tilpasningsdyktig og finner nesten alltid mat. Likevel er vi neppe klar over hvor dårlig det står til med sjøørretbestanden i Oslofjorden, påpeker han.

Rapporten «Krafttak for kysttorsken» som du kan lese om her, handler i begrenset grad om sjøørreten, men om miljøet den deler med torsken i Oslofjorden.

Vanskelig å vokse

Når sjøørreten er en fiskeunge, og vandrer ut av bekk eller elv, lever den fint på strandreker, tanglopper og andre små næringsdyr. Rik tilgang på disse næringsdyrene, gjør at sjøørreten kan vokse seg ganske stor på denne dietten.

– Er det derimot lite krepsdyr, og sjøørreten skal bli riktig stor, må den bytte diett. Brisling og sild er trolig nøkkelarter for å få stor sjøørret i Oslofjorden.

Bestandene av brisling og sild i Oslofjorden er betydelig redusert etter andre verdenskrig. Overfisket er hovedårsaken, ifølge Havforskningsinstituttets rapport.

Flere trusler

– Selv om sjøørreten ikke sliter like mye som torsken, er rapporten dårlig nytt. Akkurat som torsken, er sjøørreten avhengig av et godt marint miljø for å trives. Det miljøet tilbyr for tiden ikke Oslofjorden, sier Bjørn Tore Kjølholt til Jakt & Fiske.

Siden sjøørreten både er avhengig av miljøet i gytebekken, elva og i sjøen, er den utsatt for flere trusler enn torsken.

– Sjøørreten lider under hvordan fjorden forvaltes. Sammen med overfiske, påvirker avrenning og sedimentering også livet i rennende vann: gyteplassene slammes igjen og reduserer bunndyrfaunaen i elva. Nedslamming i brakkvannspollene er også negativt.

Kjølholt forklarer at sjøørret som vokser opp i små bekker kan gå ut i brakkvann når bekkene tørker ut om sommeren. Men finner den ikke mat og skjul, så sliter den.

Positiv til tiltaksplanen

– Den ferske tiltaksplanen for Oslofjorden er et sjumilssteg i riktig retning! Vi sportsfiskere kan se lysere på framtiden. Vannforskriften er et godt verktøy for å sikre det biologiske mangfoldet.
Kjølholt viser til punktet i planen som lyder: Økt tilsyn med og håndheving av kravet
i vannressursloven § 11 om at det langs vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr (NVE og kommunene).

I tillegg skal tiltakene bidra til «Bedre restaurering og skjøtsel av elvekanter og kantsoner generelt for å redusere bekke- og elveløpserosjon, bedre klimatilpassing og biologisk mangfold.»

Miljøet skal bedres

Regjeringen ved klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, lanserte rett før påske tiltaksplanen for Oslofjorden. Målet er en ren og rik fjord.

For første gang er det lagd en samordnet forvaltningsplan for Oslofjorden. Stortinget har formulert følgende mål for planen: “Fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet.”

Planen tar sikte på en helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og at menneskelig påvirkning ikke må skade økosystemenes funksjon og struktur.

Brede tiltak

Planen viser til mange av problemstillingene som reises i rapporten fra Havforskningsinstituttet, og fastslår at tilstanden for Oslofjorden er «svært alvorlig». Det totale belastningen på fjordsystemet er langt større enn økologien kan tåle, heter det.

– Målet med tiltaksplanen er å oppnå en god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, ha et aktivt friluftsliv og ta vare på naturmangfoldet, sa Rotevatn da planen ble offentliggjort.

Tiltakene omfatter blant annet arealpolitikk, landbruksavrenning, bekjemping av fremmede arter og at kultur- og klimatiltak samordnes.

Omfattende kartlegging

Som en del av tiltaksplanen skal det utarbeides en strategisk plan for restaurering av vassdrag i perioden 2021–2030. Planen har som ambisjon å oppfylle internasjonale og nasjonale miljømål for restaurering av vassdrag, og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv. Alle nåværende og tidligere sjøørretvassdrag i Oslofjorden skal kartlegges før koordinerte tiltak blir vurdert.