Bred støtte til Tana-fredningen

I fjor sommer endte laksefangsten i den norske delen av Tanavassdraget på kun 16 000 kg, et historisk lavmål. Før årtusenskiftet leverte vassdraget til sammenligning 250 000 kilo i toppår, og sto for mer enn 1/3 av fangsten i norske lakseelver.

– I dag finnes det ikke lenger et overskudd å fiske på. Vi har egentlig ikke råd å miste en eneste tanalaks, understreker NINA-forsker Morten Falkegård. Han har fulgt den katastrofale tilbakegangen i Europas viktigste laksevassdrag i en årrekke.

Elendige prognoser

I 2019 og 2020 sviktet tilbakevandringen av henholdsvis en- og tosjøvinterlaks. Prognosen for 2021 er elendig.

– I sommer forventer vi ekstraordinært lite tilbakevandring av to- og tresjøvinterlaks, som er de viktigste eggprodusentene i elva, påpeker han.

Falkegård framhever at dødeligheten for tanalaksen har vært kronisk høy over flere tiår, men han ser likevel lyst på framtiden, dersom dødeligheten reduseres.

– Den tryggeste måten å oppnå dette på, vil være å frede laksen over flere år, sier han.

Også Tana JFF støtter fredningen. Fiskeutvalgsleder Sigmund Nerby påpeker samtidig at det er flere beskatningsfaktorer i elva man ikke har oversikt over.

Hilser fredningen velkommen

Nerby uttrykker forståelse for næringsfiskerne i elva og sjøen.

– Fredningen er selvsagt mer alvorlig for næringsfiskerne enn fritidsfiskerne, men laksen må bevares for framtida.

Svein Haugen fra Sunndalsøra var årlig gjest i Seidastrykene ved tettstedet Tana Bru, samt i sideelva Máskejohka, i årene 1996–2017. I de gode sesongene mot slutten av 1990- tallet var kontakt med laks på oppgang tilnærmet regelen.

– Etter 2015 har jeg nesten ikke hatt laksekjenning. I Máskejohka ga jeg opp for ti år siden, sier han.

Haugen hilser fredningen velkommen, etter mange år med overfiske.

– Jeg håper stengingen av elva vil strekke seg over flere sesonger, slik at bestanden får bygget seg opp igjen, sier han til Jakt & Fiske.