Oter truer laksen på Sunnmøre
I flere små laksevassdrag på Sunnmøre utgjør oter en alvorlig trusselfaktor. – Nå må forvaltninga ta grep, ellers risikerer man at elveeierlag tar saken i egne hender, sier nylig avgått leder i Lakseelvene på Sunnmøre, Jan Melseth.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
I små elver med svake laksebestander kan oteren være dødsstøtet for laksen.
Det sier forsker Marius Kambestad ved Rådgivende Biologer AS til Jakt & Fiske.
I perioden juli til november 2019 kartla Kambestad m.fl. laksebestanden i fire lakseelver på Sunnmøre i det såkalte oterprosjektet.
En lokal dugnadsgjeng sjekket elvene for laksekadaver to ganger i uka. I Aureelva fant de 53 laksekadaver, i Søre Vartdalselva seks laksekadaver, i Norddalselva to laksekadaver og i Ramstaddalselva ett laksekadaver.
– Dette er minimumstall, da det viste seg vanskelig å finne kadavre før de ble fjernet av bl.a. rev og ørn. Sannsynligvis var reelt antall laks tatt av oter betydelig høyere i prosjektperioden, understreker Kambestad, som presenterte resultatene på en fagdag i Valldal i slutten av februar.
Tar elvas siste lakser
I Aureelva, som har en sterk laksebestand, er effekten på bestandsnivå usikker. I de tre andre elvene har oteren avgjørende betydning.
Forskeren forklarer at mens lakselusa kan ta en laksebestand langt ned, vil det så å si alltid returnere noen lakser slik at man unngår utryddelse. I små, sårbare elver med svak laksebestand vil oteren komme på toppen av lakselus og andre trusselfaktorer.
– Oteren kan ta de siste laksene i elva. Våre undersøkelser viser at få eller ingen laks sto igjen og fikk gyte i Søre Vartdalselva, Norddalselva og Ramstaddalselva.
– Er situasjonen på Sunnmøre unik?
– Det vet vi ikke. Selv om lignende problem også er nevnt lenger nord i Norge, har vi liten kunnskap om tetthet av oter og oterens effekt på laksebestandene, sier Marius Kambestad.
Laksebestander utraderes
Tidligere leder i elveeierorganisasjonen Lakseelvene på Sunnmøre, Jan Melseth, er dypt fortvila over situasjonen.
– På Sunnmøre tar oteren knekken på nesten all gytefisk før den rekker å gyte. Mange elver har allerede mistet sine unike stammer, understreker Melseth og legger til at han fellefanget seks otere i Aureelva vinteren 2018, som ble sluppet fri langt unna elva.
Melseth forteller at oterproblemene oppsto for få år siden. Nå frykter han for framtiden til laksestammene i de små og mellomstore elvene på Sunnmøre.
– I noen elver finnes det ikke en eneste gytegrop. Flere av våre laksestammer er i oppbyggingsfase. Nå utraderes de av en oterstamme som er helt ute av kontroll. Forvaltningen må ta grep, ellers risikerer man at elveeierlag tar saken i egne hender, sier Jan Melseth.
Utfordrende problemstilling
Oteren har vært totalfredet siden 1982, og ble kategorisert som sårbar på rødlista fra 2015. Ifølge seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet var bakgrunnen en bestandsreduksjon de siste 10 år.
– Bestandsreduksjonen er ikke nødvendigvis opphørt. Samtidig har det de seinere år vært en gradvis økning i oterens utbredelse sørover langs kysten og østover inn i landet i Sør- Norge.
Lund har registrert konflikten på Sunnmøre. Problemstillingen er utfordrende, med både en sårbar viltart og en laksebestand i tilbakegang.
– Dette er en fersk problemstilling som har gjort seg gjeldende på Vestlandet siste året, sier han.
På spørsmål om det kan bli aktuelt å ta ut oter på Sunnmøre, sier Lund at ulike alternativ må vurderes i denne situasjonen.
– Målretta uttak av individer kan være ett av alternativene, sier Erik Lund.