Annonse

Ny risikorapport:

Skyhøy dødelighet ved norske anlegg

I fjor døde 58 millioner oppdrettslaks i merdene langs kysten. I tillegg havnet minst 550 tonn kobber i fjordene, viser den årlige risikorapporten fra Havforskningsinstituttet (HI).
I fjor døde 58 millioner oppdrettslaks i merdene langs kysten. I tillegg havnet minst 550 tonn kobber i fjordene, viser den årlige risikorapporten fra Havforskningsinstituttet (HI).

I fjor døde det 58 millioner oppdrettslakslaks i merdene langs kysten, ifølge Havforskningsinstituttet (HI). Årsaken er blant annet lusebehandling, sykdom og vannmiljø. Verst står det til på Vestlandet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Dødstallet ble presentert da Havforskningsinstituttet nylig la fram sin årlige «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023». Antall døde oppdrettslaks økte for øvrig med 1 million fra året før.

Oppdrettsnæringen påvirker både miljø og dyrevelferd, med størst negativ effekt på Vestlandet fra Karmøy til Stadt.

– Her har vi også den høyeste dødeligheten hos oppdrettsfisken, sier redaktør for rapporten, Ellen Sofie Grepsurd.

Enkelte steder på Vestlandet er dødeligheten oppe i 27 prosent.

Ved utgangen av fjoråret sto det ca. 450 millioner laks og over 20 millioner regnbueørret i norske anlegg.

Enorme dødstall

Dødelighet brukes som en grov indikator på fiskevelferd. Også i produksjonsområde 1 (svenskegrensa til Jæren), 2 (Ryfylke) og 5 (Stadt til Hustadvika) har oppdrettslaksen høy dødelighet.

I tillegg til all oppdrettslaks som dør i merdene, er dødeligheten høy i settefiskanleggene:

Ifølge Veterinærinstituttet (VI) måtte 33,4 millioner oppdrettslaks og 1,9 millioner regnbueørret bøte med livet i slike anlegg i 2021.

Seksjonsleder Ingunn Sommerset ved VI har ingen grunn til å tro at tallene blir vesentlig lavere for 2022.

– Helse- og velferdssituasjonen er ikke god nok for norsk oppdrettsfisk. Selv om antall utbrudd av alvorlige, listeførte sykdommer ser noenlunde stabilt ut, så ser vi en økning i produksjonsrelaterte helseutfordringer, sier hun til Jakt & Fiske

Villaks og sjøørret trues

Lakselus er en av de største truslene mot villaksen. Ifølge risikorapporten fra Havforskningsinstituttet er lakselusas miljøeffekt i kystområdet fra Karmøy til Stadt vurdert å ha «høy risiko» for villaksen.

For sjøørreten strekker området med «høy risiko» seg fra Ryfylke til Hustadvika. I tillegg vurderes området Nord-Trøndelag med Bindal å ha høy risiko.

Rømt oppdrettslaks er en annen alvorlig trussel mot villaksen. Rapporten vurderer risikoen for ny innblanding av rømt oppdrettslaks som moderat til høy i store deler av landet.

Lakseoppdrett skjer i åpne sjøanlegg, noe som betyr at næringssalter, avføring og spillfôr slippes direkte ut i vannmassene.

Kobberbruken bekymrer

Risikoen knyttet til miljøeffektene av dette vurderes imidlertid som lav, da de fleste anleggene ligger i området med god vannutskiftning.

Selv om bruken av kobber til vask av nøter har gått ned, er det bekymringsfullt at minst 550 tonn miljøskadelig kobber havner i fjordene hvert år.

– Risikoen for utslipp er størst i Rogaland og Vestland, der næringen er størst. Blåskjell- og østerslarver vil dø ved høye konsentrasjoner av kobber. I flere fjorder i Vestland har kobbernivået i bunnmassene økt, forteller Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

Dette tallet kan vi ikke leve med

Kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge sier dødeligheten i produksjon er for høy.

– 58 millioner døde oppdrettslaks er ikke et tall vi kan leve med. Det er en prosentvis nedgang sammenlignet med siste år, men vi har enda mer å strekke oss etter.

Horjen skisserer flere punkter for å ta grep om dødeligheten: Systematisk kartlegging av taps- og dødsårsaker. Bruk av relevante kombinasjoner av ulike teknologier for å redusere risiko. Jobbe systematisk med biosikkerhet. Jobbe systematisk med ivaretagelse av velferd.

Lakselus er den største utfordringen for havbruksnæringen: Avlusing og håndtering av fisk fører til fiskevelferdsproblemer og høy dødelighet.

– Det foregår nå forskning og utprøving på flere plan, som lukket teknologi og utsett av større smolt for å redusere eksponeringstiden i sjø. Dette vil redusere risiko knyttet til lus og rømming.

Horjen sier næringen har fått betydelig bedre kontroll på rømming.

– Det er færre laks som rømmer, noe også rømmingsstatistikken de fem siste årene viser.

NJFF: Lukk anlegga

Fiskedødelighet er en av næringas mange kroniske «sykdommer». Det er lite som tyder på bedring hvis man ikke gjør vesentlige endringer i produksjonsmetodene.

Det sier rådgiver Øyvind Fjeldseth i NJFF, som fremhever at det vil være formålstjenlig med produksjonsformer som gir minimalt med lakselus.

– NJFF mener derfor at produksjonen må over i lukkede anlegg. Dette ville også redusert den enorme dødeligheten lakseoppdrett påfører ville bestander av sjøørret og laks.

Powered by Labrador CMS