– Trafikklys­systemet er lovstridig

Dette fordi de grønne sonene kan vokse til de blir gule, og de røde sonene tas ned til de blir gule. Over tid vil vi derfor ende opp med minst 30 prosent døde villaks i alle produksjonsområdene.

– At en så stor prosentandel av villaks skal dø pga. lakselus fra tam laks, strider mot kvalitetsnormen for villaks som er en del av naturmangfoldloven. Det strider også mot Stortingets bærekraftsmål for oppdrett og akvakulturloven, understreker kommunikasjonsansvarlig Pål Mugaas.

Fjoråret var et rekordår for sjømatnæringa. Fisk og annen sjømatprodukter eksporterte for hele 107, 2 milliarder kroner, med EU som det største laksemarkedet.

Samtidig er lakselus det store uløste problemet for næringa. I 2018 brukte bransjen over fem milliarder kroner på lusebekjempelsen.

Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge mener trafikklyssystemet i utgangspunktet er et godt verktøy for å regulere veksten i næringa.

Mer enn bare lakselus
Likevel stiller han spørsmål ved om modellene systemet bygger på, er gode nok.

– Og det må det være lov til å gjøre, uten at en skal bli skutt ned. Dessuten har jo innslaget av rømt laks gått kraftig ned i elvene. Det viser jo tydelig at vi gjør noe rett.

– Men du er vel enig i at lakselus er et problem både for villfisk og oppdrettsfisk?

– Selvsagt, men det er langt flere årsaker til at villaksen sliter enn kun lakselus.

Haram stiller også spørsmål ved om lukkede anlegg kan løse alle utfordringer.

– I fjor rømte det 290 000 laks. Et tall vi er misfornøyd med, men her må likevel presiseres at 200 000 av rømlingene stammet fra et landbasert settefiskanlegg. Å plassere alle anleggene på land i hele produksjonsfasen, som noen tar til ordet for, vil skape store konflikter i forhold til naturinngrep, arealkonflikter og vannressurser.

Haram har langt større tro på å produsere større laks før den settes ut i sjø, bruke semilukkende anlegg i sjø og f.eks. dobbeltsikring av nøtene.