Så mye fisk spiser kystselen havert
Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Over elleve år samlet havforskere inn mage- og avføringsprøver fra havert i Finnmark, Nordland og Rogaland.
Til sammen analyserte de fiskerester i 381 prøver. Inne i hodet har fisk nemlig noen små kalklegemer som kalles øyresteiner eller otolitter. Disse har årringer som et tre, og forteller forskerne litt av hvert.
– Øresteinen fungerer som en ferdsskriver i fisken, som gir informasjon om art, alder og størrelse. Denne går gjennom fordøyelsessystemet til selen, forklarer havforsker Kjell Tormod Nilssen.
Skiten avslører dietten
Ved å analysere øresteinene fra avføring på holmer og skjær og fra magene til skutt sel, fant forskerne ut hva hver enkelt hadde spist.
I alle områder var torsk og sei de vanligste innslagene i dietten, fulgt av steinbit, hyse og ulike flyndrer.
– Men vi ser variasjoner fra sted til sted, sesong til sesong og år til år. I Finnmark var det for eksempel bare lodde som stod på menyen i 2009. I Rogaland spiser haverten lite steinbit, sier Nilssen.
Multipliserer med all havert i Norge
– Dietten er interessant i seg selv. Mer interessant er det å finne ut påvirkningen selen kan ha på disse fiskebestandene, sier Nilssen.
Det er det nemlig mange meninger om.
For å finne den totale mengden fisk spist av havert i Norge, ganget forskerne opp fiskefunnene med matbehovet til hele den norske bestanden, sist anslått til 3850 dyr.
Etter et innfløkt kaloriregnestykke blir resultatet slik fordelt på forvaltningsområdene for havert:
- Fra Lista til Stad: 517 tonn fisk
- Fra Stad til Lofoten: 3923 tonn
- Fra Vesterålen til Finnmark: 3644 tonn
Totalt blir dette 8084 tonn fisk. Sei utgjør 3059 tonn, torsk 2598 tonn og steinbit 1364 tonn.
Til sammenligning anbefalte havforskerne nylig at fiskerne kan høste opptil 171 982 tonn sei i Barentshavet i 2020 uten at det påvirker bestanden negativt på sikt.
For skreien i nord er siste kvoteråd på 689 672 tonn. Kysttorsken står det derimot dårlig til med langs hele kysten. Bare DNA-prøver kan skille skrei fra kysttorsk.
Neppe negativt for bestanden
Havforsker Kjell Tormod Nilssen mener at havertens eventuelle innhogg i kysttorskbestanden er lite.
– Kommersielt fiske på kysttorsk var på 35 000-39 000 tonn årlig i perioden 2003-2015. Fritids- og turistfiske av kysttorsk er beregnet til 13 000 tonn i 2015. Det er derfor lite som tyder på at havertenes konsum har særlig påvirkning på bestanden, sier han.
Referanse
Kjell Tormod Nilssen mfl.: Diet and prey consumption of grey seals (Halichoerus grypus) in Norway, Marine Biology Research, 2019. (Sammendrag)
Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet.
