Fjordfisken forsvinner

– Før fikk jeg alltid kysttorsk og sei. Nå får jeg så å si ingenting, sier han og legger til at det begynte å gå merkbart nedover med fiskebestandene for rundt 15 år siden.

Kvalhaug har pilket siden han var ung gutt, i tillegg til å agnfiske etter arter som lange. Tidligere var han ute med båten i Boknafjorden nærmest året rundt, og han har også lang fiskeerfaring på strekningen fra Ryfylke til Bergen.

– Det er samme negative trend i hele dette kystområdet. Fisken er borte, sier han.

I fjor sommer så Kvalvåg heller ikke et eneste blåskjell i Ryfylkefjordene.

– Området var tilsynelatende blåst for blåskjell. Det samme gjelder for reker i indre fjordstrøk.

Rekefiskere vi har kontaktet i Rogaland, sier det samme: I indre fjordstrøk har rekene vært borte siden 2005.

Bruker rensefisk
Nå spør Kvalvåg seg hva som egentlig skjer.

– Hva tror du kan være årsaken til at fjordfisken forsvinner?

– Den mest opplagte forklaringen er oppdrettsnæringa, som har etablert seg i området med svære anlegg. Kan årsaken være giftdumping etter avlusning av oppdrettslaks, eller kan dette kanskje skyldes klimaendringer?

Oppdrettsselskapet Mowi er verdens største produsent av atlantisk laks. Kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad opplyser at selskapet de ti siste årene har hatt rundt ti anlegg i Ryfylkebassenget.

På spørsmål om selskapet dumper avlusningsmidler i Ryfylkebassenget, sier Nævdal-Bolstad at de så å si bare har brukt rensefisk mot lakselus de siste årene – ikke medikamentell behandling.

Foregangsbedrift
– Når vi har benyttet behandlingsmidler som hydrogenperoksid, blir behandlingsvannet sluppet ut i egne definerte soner fastsatt av myndighetene.

Nævdal- Bolstad framhever at Mowi har vært en foregangsbedrift på å bruke rensefisk i region sør.

– Hvis fisken behandles, skjer dette hovedsakelig med ikke- medikamentelle metoder. De siste tallene fra Fiskeridirektoratet viser også at anleggene i området har god miljøstandard med gode bunnforhold, sier han.

Men hvorfor forsvinner fjordfisken, da? Sigurd Heiberg Espeland ved Havforskningsinstituttet forteller at torskefisker som sei, lyr, torsk, lange og hvitting er kaldtvannsfisker.

Torskefiskene forsvinner
Samtlige arter er sjeldnere nå enn på 1970- tallet, samtidig som varmtvannsarter som grønngylt har økt. Årsaken er høyere sjøtemperatur.

– Hele økosystemet påvirkes av temperaturen.

– Hva gjør kaldtvannsarter når sjøtemperaturen stiger?

– De dykker, sier Espeland og legger til:

– At man ikke får like mye fisk som i «gamle dager», kan enten skyldes at det har blitt mindre fisk eller at den ikke lenger lar seg fange.

HI har gjennomført et strandnotfiske på strekningen fra Søgne til svenskegrensa (Skagerrak-kysten) i snart 100 år. Strekningen er også det området i Norge som er mest påvirket av næringssaltene nitrogen og fosfor.

– Hovedmålet med strandnotfisket er å sjekke årsklasser av torsk. Dataene viser at samtlige torskefisker er i ferd med å forsvinne. Kysttorsken nådde en bunn i 2000. Da var det nesten ikke voksen torsk å finne. Nå er utviklingen i ferd med å krype vestover mot Vestlandet

Bekymret for kysttorsken
Espeland forteller at fjordtorsken vanligvis beveger seg mindre enn én nautisk mil i løpet av livet. Det betyr at det vil oppstå lokale bestander inne i fjordene, som vil være utsatt for ulik grad av menneskelig aktivitet.

Forhold som fiske, mudring, predasjon, dumping av vaskevann, husbygging, avrenning og sprengning påvirker alle negativt.

– 40 prosent av Norges befolkning bor mindre enn tre kvarter fra Skagerrak-kysten. Vi må tenke på summen av alle enkeltfaktorene, understreker Espeland.

På Vestlandet har det ikke vært tilsvarende overvåking som langs Skagerrak-kysten, men Heiberg uttrykker bekymring på kysttorskens vegne – langs hele norskekysten.

– Kan dumping av lusemidler fra oppdrett forklare nedgangen av fjordfisk på Vestlandet?

– Det vil å så fall være en av flere negative faktorer, men husk at tilbakegangen også har skjedd langs Skagerrak-kysten der det ikke finnes lakseoppdrett.