Annonse

Miljø:

Miljøministeren snur ikke etter Førdefjorden-kritikk

Økosystem Førdefjorden.
Høyesterett fastslo 17. juni at tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden er ugyldig.

Regjeringen vil ikke følge kravet om stans av utslippene i Førdefjorden. Miljøministeren står på sitt, men sier at han har respekt for miljøorganisasjonene.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har forståelse og respekt for miljøorganisasjonenes syn i denne saken. Jeg er opptatt av å følge opp dommen fra Høyesterett på en skikkelig måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB tirsdag.

Uttalelsen kommer som et svar etter at Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mandag ba statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gripe inn for å sikre at regjeringen etterlever Høyesteretts konklusjon om at dumping av gruveavfall fra Engebøfjellet og ut i Førdefjorden er ulovlig.

Fakta om striden i Førdefjorden

* Nordic Mining utvinner rutil og granat fra Engebøfjellet ved Førdefjorden i Vestland.

* Planen er å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden de kommende 50 år. Ifølge flere rapporter vil dette føre til store skader på livet i fjorden.

* Klima- og miljødepartementet ga i 2015 tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift i Engebøfjellet, inkludert deponering av gruveavfall i Førdefjorden.

* Miljøorganisasjonene tok i november 2022 ut søksmål mot staten med krav om at vedtaket om tillatelsene om utslipp skulle kjennes ugyldige.

* I januar 2024 avsa Oslo tingrett sin avgjørelse, der staten ble frifunnet. Saken ble anket.

* Høsten 2024 var byggearbeidene og installasjonene i anlegget i Engebø i hovedsak ferdigstilt, og gruvedriften startet opp i oktober.

* I august 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast at statens tillatelser til sjødeponi er ugyldige og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Staten anket dommen til Høyesterett.

* Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krevde midlertidig stans i dumping mens anken behandles. Sogn og Fjordane tingrett avsa i november 2025 en kjennelse der denne begjæringen ikke ble tatt til følge.

* Denne saken ble anket til Gulating lagmannsrett som 15. april ikke ga miljøorganisasjonene medhold. Miljøorganisasjonene må betale 1,25 millioner kroner i sakskostnader for lagmannsretten. I tillegg opprettholdes saksomkostningene for tingrettens behandling på 2,5 millioner kroner.

* Eftas overvåkingsorgan Esa åpnet formelt sak mot Norge om vanndirektivet med bakgrunn i Førdefjorden-saken 23. april.

* Fjordsøksmålet ble tatt opp i Høyesterett 27. april, som 17. juni slo fast at tillatelsen til gruvedumping er ugyldig.

(NTB)

Høyesterett slo 27. mai fast at etter EUs vannforskrift og vanndirektivet, som også er tatt inn i EØS-avtalen, må tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Det omfattet ikke den typen gruvedrift som det er åpnet opp for i Engebøfjellet.

Norges Jeger- og Fiskerforbund gikk sammen med Norske Lakseelver inn som partshjelper for miljøorganisasjonene da ankesaken ble behandlet i Høyesterett.

Høringsfrist 2. august

NTB spurte Statsministerens kontor om hva Støre ville gjøre, men han overlot til miljøministeren å svare.

– Som Høyesterett også har sagt i pressemeldingen om dommen, innebærer det at vi må vurdere saken på nytt. Det er vi nå i gang med. I mellomtiden har selskapet søkt om en midlertidig tillatelse. Søknaden er nå sendt på høring, og alle innspill vil bli vurdert grundig, sier Eriksen.

Høringsfristen hos Miljødirektoratet er satt til 2. august. Innen da må den som vil ytre seg i saken ha satt seg inn i Nordic Minings 400 sider lange reviderte søknad om fortsatt utslipp av gruveavfall i Førdefjorden.

– Akkurat nå har vi en situasjon der regjeringen ikke respekterer Høyesterett og bryter EØS-avtalen. Det er helt uforståelig at regjeringen er villig til å sette så mye på spill av hensyn til et gruveselskap, sa leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mandag.

Tema i Stortinget

Det er ikke bare blant miljøorganisasjonene reaksjoner på regjeringens håndtering av nederlaget i Høyesterett. I Stortinget stilte Grunde Almeland (V) spørsmål om regjeringens faglige grunnlag for å fortsette deponeringen av gruveavfall.

Miljøministeren svarer at all deponering, både på kort og lang sikt, vil påvirke miljøet. Han understreker imidlertid at ikke all deponering vil være forbudt etter EUs vanndirektiv og vannforskriften, som Høyesterett la vekt på.

– Miljødirektoratet vurderte i fjor høst at selskapet kunne deponere videre i minst to år uten at dette ville innebære endring av miljøtilstanden i Førdefjorden, slik denne er klassifisert etter vannforskriften. I perioden vi vurderer søknaden om midlertidig tillatelse, vil det derfor uansett ikke være behov for unntak etter vannforskriften og vanndirektivet, som er det Høyesteretts dom gjelder, svarer Eriksen.

Tre års varighet

I søknaden fra Nordic Mining har gruveselskapet derfor endret tidsrommet for utslipp fra den forventede levetiden til gruven (Engebø Rutile and Garnet – ERG), til bare tre år.

– Etter den gjeldende utslippstillatelsen har ERG tillatelse til å deponere 170 millioner tonn i hele gruvens levetid. Søknaden om midlertidig tillatelse til forurensende virksomhet gjelder tillatelse til å deponere inntil 4,5 millioner tonn i løpet av de neste tre årene. Det omsøkte tiltaket vil ikke forringe tilstanden i vannforekomsten Ytre Førdefjorden, skriver selskapet.

Engebøfjellet ved Førdefjorden inneholder Norges største kjente forekomst av rutil, som brukes til utvinning av titandioksid (E171), og granat. Da Nordic Mining la fram tall for første kvartal i år, viste de at produksjonen av rutil var økt med 50 prosent fra siste kvartal før jul og at utvinningen av granat var økt med 12 prosent.

Powered by Labrador CMS