Den glemte kystlinje

Norge er et av verdens mest etter traktede reisemål for havfiskere. Tidligere spredde de seg over hele landet, og spesielt populært var det å ta turen til Sørlandet og opp mot Langesund, hvor du med bil og en kort fergetur plutselig befinner deg i paradis. 

I dag haster fiskerne forbi, på vei til Vestlandet eller Nord-Norge. Fokuset på fisketurisme og tilbudet om profesjonelt havfiske er på et minimumsnivå i sør, og selv de lokale havfiskere er langt på vei borte. Hva har skjedd?

En glemt kysthistorie

Man skulle tro at håpet om storfisk langs kysten som våre forfedre og besteforeldre saumfarte med snøre og krok, teiner, garn i hvert fall fristet fiskeinteresserte fastbeboende og hytteeiere. Men slik er det ikke. 

Fisket handler ikke lenger om matauke, og svært få orker å kjøre en halv time ekstra med båt, fiske i røff sjø eller lete aktivt etter gode fiskeplasser, særlig ikke vinter og vår. 

Det er kosefisket som dominerer i sør, tett etter fulgt av by- og fjordfiske sommerstid og helårs sjøørretfiske. Kun de aller ivrigste og mest dedikerte fiskerne søker ut mot ytre skjærgård og åpent hav.

Belønnes godt

Heldigvis er en ny generasjon fiskere på trappene, som satser på variert fiske nettopp fra Lista til Kragerø. Mange får hakeslipp når disse ivrige fiskerne viser fram enorme brosmer og langer, ettertraktet uer, torsk og storvokst lyr. 

Gi det et forsøk eller to du også – du vil neppe angre.

Kragerø – Tvedestrand

Havfisket i Kragerø grenser til det viden så kjente fisket i Langesund. Start gjerne utforskingen nordøst for Jomfruland, og beveg deg sydover mot Risørs varierte havbunn. 

I disse områdene bugner det av gode (og fortsatt mange uoppdagede) fiskeplasser. Her har dyphavsfisket tidligere vært svært populært, og mange storfangster tas fortsatt. 

Husk at deler av Kragerø inngår i torskefredningen.

Rundt Tvedestrand er mye av fisket basert på rullesteinsmorenen «Båen». Det er fisk å få på begge sider av denne eviglange grunnen. 

Lyr, sei, hvitting og hyse på innsiden, mens de fine eksemplarene av pelagisk torsk, brosme og lange venter på kantene og på utsiden. Går du langt ut, er det uer, stor kveite og diverse skater og haiarter å få.

Arendal til Grimstad

Bestanden av torsk er fortsatt laber, selv om det tidvis kommer inn pelagiske fisk som tar i dypet og på de ytterste grunnene. Lyrfisket er svært bra, og mindre sei, hvitting og hyser er tilgjengelig over store deler av den ytre skjærgården, hvor de kjente fiskeplassene ligger på rad og rekke. 

De ytterste platåene og toppene på rundt 80-150 meter, byr på svært gode muligheter for lange, brosme, sei og lyr. 

Fisker du videre utover mot dypet, vanker det gjerne stor brosme og jevnt fiske etter middels stor lange. I tillegg er det fortsatt mye stor sei ute i havet. Flere som har satset på kveitefiske, har også fått muskelbunter fra 10–30kg.

Lillesand til Søgne

Fra Lillesand og vestover skjer det et taktskifte. Her frekventerer det mer torsk, og bestanden av både torsk og andre arter er langt mer stabil, noe også fangstene fra sportsfiskerne bevitner. 

Verdt å merke seg, er at de dypere områdene kommer langt tettere på på kysten. Du trenger altså ikke ta deg så langt ut for å få godt fiske. 

Vi snakker torsk, stor lyr og mengder av sei i variert størrelse. I tillegg er det godt med hyse, flatfisk og hvitting i området. 

Beveger du deg ut mot dypkanter og dype grunntopper, er det gode muligheter for brosme, lange og uer. Du bør heller ikke bli overrasket om du får blåkjeft, hågjel eller pigghå.

Tregde til Lista

Også her kan du finne god dybde ganske nærme land. De store og dype fjordene tillater godt fiske, selv i røft vær. Det er også på dette strekket du for første gang treffer på de skikkelige fiskecampene, som tilbyr overnatting, båt, sløye og frysemuligheter.

Det er rimelig stabilt med torsk i sesong, og selv om kjempene er sjeldne, er det enkelt å komme i kontakt med flott matfisk. Her er mengder av lyr, ofte opp mot 5-6 kilo. Seien er overalt, selv om den ikke er av største sort. 

Havfisket i områdene går for å være svært bra, til tross for at potensialet på ingen måte utnyttet til fulle. Skater, brosme, lange, uer og hai er vanlige fangster, i tillegg til stor sei og torsk rundt topper og brekk på 100 til 200 meter.

Fiskertips

Planlegg godt:

Finn ut hvor de gode plassene er der du bor, eller dit du skal. Du bør ha et ekkolodd og GPS-styrt sjøkart som viser din posisjon på et digitalt kart. Ekkolodd viser deg om det er fisk i området, og kartet hvor du er. Vind- og værinformasjon er også viktig for å fiske effektivt, men også grunnet egen sikkerhet. Her er en kort oversikt:

Ekkolodd/kartplotter:

De fleste kartplottere med et sjøkart fungerer. Mange har ekkolodd som slutter å vise gode bunnsignaler fra 100-150 meters dyp. Om du ikke vil bla opp noen ekstra tusenlapper for en sterkere sender, kan du bruke sjøkartet når ekkoloddet gir opp.

Kart-apper:

Navionics, Garmin, Skippo (Gule Sider på sjøen) og mange andre apper tilbyr gode sjøkart og navigasjonsegenskaper for fiskere. Mange er også gratis.

Fiskeapper:

Apper, som f.eks. Fishbrain, viser hvor tusenvis av fiskere har fått sine fangster. Både denne og enkelte andre lar deg logge egen fangst i fiskedagboka. Særlig nybegynnere kan ha stor nytte av en god fiskeapp.

Værapper:

Lurer du på drift-retning og hvor langt ut du kan komme deg, er Windy og Yr.no hendige vær-apper. 10 sekundmeters-regelen er grei å huske på. Blåser det mer, bør du være forsiktig dersom du går ut. Sats på le eller fralandsvind.