Stort behov for vedlikehold

Den første fisketrappa i Norge ble bygget i Osfossen i Gaular (Sunnfjord) i 1872. Formålet var å øke den lakseførende strekningen.

I dag finnes det ca. 440 fisketrapper her på berget, der omtrent 85 prosent er bygget for anadrom laksefisk.

På landsbasis har trappene tilrettelagt for rundt 2500 kilometer med produksjonsområder for laks og sjøørret. Haken er imidlertid at mange av trappene nå ikke fungerer som de skal.

Fisketrappene kan være skadet som følge av forvitring, slitasje, flom og isgang. Mange av trappene har også for liten vannføring, eller trappenes utløp er feilplassert.

Nordland prioriteres

På oppdrag fra Klimaog miljødepartementet har Miljødirektoratet presentert en prioriteringsliste med 55 trapper der behovet for vedlikehold og restaurering er aller størst.

Det høyest antall prioriterte trapper i anadrome vassdrag finnes i Nordland. Av 83 trapper, har 18 havnet på prioriteringslista.

Det nest høyest antall prioritert trapper er i fylkene Vestland og Troms og Finnmark.

På prioriteringslista finnes trapper i kjente laksefiskevassdrag som for eksempel Suldalslågen, Vefsna, Fusta, Beiarelva, Ranaelva og Vestre Jakobselva.

Styrker truede bestander

For mange anadrome vassdrag er bestandstilstanden for fisken klassifisert som dårligere enn «god». Årsaken er ofte menneskelig aktivitet, som oppdrettsnæring og vannkraftutbygging.

– Fisketrapper kan bidra til å opprettholde eller styrke bestander som er utsatt for ulike trusselfaktorer både i elv og sjø, framhever seniorrådgiver Martine Bjørnhaug ved Miljødirektoratet. Dersom alle de 55 prioritert trappene blir restaurert, vil dette sikre tilgang til flere hundre kilometer med nyåpnet elvestrekning.

– Hva vil prislappen på restaureringen være?

– Det totale kostnadsanslaget ligger nok trolig opp mot 150 millioner kroner, sier Bjørnhaug.

Med unntak av ny laksetrapp i Vossovassdraget ved Palmafossen i Vestland, Skjoma i Nordland og et fåtall til, er det ikke bygget nye fisketrapper i anadrome vassdrag det siste tiåret.

– Det er ikke ønskelig å bygge nye trapper der det er naturlig vandringshinder, men noen ganger kan det være aktuelt for å kompensere for menneskeskapt påvirkning, sier Martine Bjørnhaug.