Annonse

Vil fjerne lakse­parasitt fra Drammens­elva

Klima- og miljødepartementet har gitt marsjordre for å utrede bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Drammensregionen, det eneste gyroinfiserte området igjen uten bekjempelsesplan.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

GYRODACTYLUS SALARIS

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ca. 0,5 mm stor parasitt som angriper lakseyngel i ferskvann. Den er en av de største truslene mot villaksen i Norge.

Parasitten er introdusert til Norge gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueørret minst fire ganger.

Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.

Smitteregion Drammen består av 3 infiserte vassdrag, Drammensvassdraget, Lierelva (begge Buskerud) og Sandeelva (Vestfold).
Kilde: Miljødirektoratet

– Målet har vært å bekjempe parasitten der det er mulig. Drammensregionen har stått igjen som den siste usikre brikken, men vi har nå fått klarsignal fra KLD til å begynne å se på hvordan en utrydding kan gjøres. Nå har vi et gyrofritt Norge i siktet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Fjorden er utfordrende
Tidligere i år konkluderte en ekspertgruppe med at det ville være mulig å utrydde lakseparasitten fra Drammensvassdraget. Vassdraget er stort og har enorm artsrikdom. I tillegg er det flere store innsjøer, stilleflytende partier og terskelfjorden Drammensfjorden, som kompliserer bildet. I sin rapport pekte ekspertgruppa spesielt på fjorden som den største usikkerhetsfaktoren.

Nå har KLD gitt klarsignal for at arbeidet mot fjerning av parasitten kan starte.

– En eventuell framtidig friskmelding av Drammenselva og gjenoppbygging av laksebestanden vil ha stor betydning for lokalsamfunnet. Og får vi fjernet parasitten helt fra norske vassdrag er vi kvitt en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene, sier Hambro.

Skal teste klor
Fram til friskmeldingen av Lærdalselva, hvor det ble brukt surt aluminium, har man kun klart å utrydde parasitten ved bruk av plantegiften rotenon. Det medfører store ulemper, og innebærer stor belastning for hele økosystemet.

– Parallelt med kartleggingen vil Miljødirektoratet støtte prosjektet som videreutvikler klor som en mulig ny metode for å bekjempe parasitten. Forsøkene som er gjort så langt er veldig lovende, men det vil ta flere år før vi vet om klor kan brukes i bekjempelse, sier Hambro.

Powered by Labrador CMS