Annonse

Nå skal denne naturtypen vernes

Sukkertareskog
Sukkertareskog er hjem for et mangfold av større arter, for eksempel børstemark, små krepsdyr og bløtdyr. Det store mangfoldet er viktig for stabile økosystem og for råvareproduksjon langs kysten.

Miljødirektoratet vil verne fire kritisk og sterkt truede naturtyper. I dag står 23 arter og 12 naturtyper på planen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Direktoratsgruppa, ledet av Miljødirektoratet, anbefaler nå at de fire truede naturtypene sørlig sukkertareskog, delta, kilde-edelløvskog og rik, åpen sørlig jordvannsmyr tas inn i Oppfølgingsplanen for trua natur.

I tillegg består gruppa av Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Jernbanedirektoratet, Landbruksdepartementet, NVE, Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvaltning og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Sukkertare har forsvunnet langs store deler av Skagerrakysten på grunn av hyppigere hetebølger i havet.

– Mens vi på kort sikt kanskje ikke kan gjøre noe med at det blir varmere, kan vi sørge for at sukkertaren og hele økosystemet som lever der blir mest mulig motstandsdyktig mot klimaendringer, med tiltak som bedrer vannkvaliteten og gjenoppbygger fiskebestander. Sunne og artsrike økosystemer med alle nivåer i næringskjeden intakt motstår nemlig menneskelig påvirkning bedre enn utarmede økosystemer, sier Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet til Jakt & Fiske.

Kritisk eller sterkt truet

De fire naturtypene som foreslås tatt inn i lista, er alle kritisk eller sterkt truet. Flere av disse naturtypene har Norge et særansvar for, da de har en vesentlig andel av utbredelsen sin her.

Hvis naturtypene blir tatt in i oppfølgingsplanen, får alle lokale myndigheter ansvar for sine områder: Energimyndighetene som styrer vannføringen i regulerte elver, landbruksmyndighetene som regulerer bruken av gjødsel i landbruket og kommunene som bestemmer hvilke arealer som skal bygges ut.

– For å redde den mest sårbare naturen må vi gjøre slik vi er blitt enige om i naturavtalen fra Montreal: Hensyn til naturens verdi må tas av alle relevante myndigheter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Til nå er 23 arter og 12 naturtyper tatt med og blir fulgt opp spesielt gjennom denne planen, som er vedtatt av regjeringen og startet i 2021.

Arter og naturtyper i sammenheng

De fleste tiltakene som skal til for å bedre habitat til truede arter, bedrer også den økologiske tilstanden for naturtypene. Derfor bør man se tiltakene for artene og naturtypene i sammenheng.

Et av de viktigste identifiserte tiltakene er sikring av areal. Utover virkemiddel hjemlet i naturmangfoldloven, slik som områdevern og utvalgt naturtype, er det viktigste hjelpemiddelet plan- og bygningsloven.

– I Innlandet foregår det skjøtsel av forekomster med stjernebønnelav, i Finnmark kartlegges den sjeldne og fredede arten sibirnattfiol, rundt Oslofjorden fjernes fremmede arter for å bevare artsrik grunnlendt kalkmark og fra Lista i sør til Steigen i nord restaureres naturtypen sanddynemark, sier Hambro.

De fire naturtypene som foreslås tatt inn i Oppfølgingsplan for trua natur:

Delta

Et delta er et område som dannes der elv møter mer stillestående vann og elvetransportert materiale blir da sedimentert fra elvemunningen. Det finnes over hele Norge.

Delta er viktige hekke- og rasteplasser for våtmarksfugler, habitat for pollinatorer og kan potensielt binde store mengder karbon.

Delta inngår i Bernkonvensjonens liste over naturtyper som trenger spesielle bevaringstiltak, og regnet som en sårbar naturtype.

Sørlig sukkertareskog

Sukkertareskog finnes langs hele norskekysten i de mer beskyttede delene fra fjæra og ned til 20 meters dyp. Sørlig er den delen som finnes i Nordsjøen og Skagerrak, hvor den største delen av bestanden finnes i Vestland fylke.

Over 60 større arter, for eksempel børstemark, små krepsdyr og bløtdyr, har sukkertareskogen som sitt leveområde. Det store mangfoldet er viktig for stabile økosystem og for råvareproduksjon langs kysten.

Sukkertare kan ta opp næringssalter og CO2 og dermed rense vannet for uønskede utslipp.

Norge er forpliktet gjennom Ospar-konvensjonen til å ta særlig hensyn til sørlig sukkertareskog, og naturtypen er sterkt truet.

Kilde-edellauvskog

Kilde-edellauvskog er en våtmarkskogstype dominert av edellauvtreslag. Den finnes i områder tilknyttet til kalkrike kilder, for eksempel i kanten av større myrer, ved innsjøer og andre områder med periodevis høy vannstand.

Skogtypen har små forekomster langs hele kysten fra Oslofjorden til Nordfjord i Sogn og Fjordane, og har trolig også små utposter lengre nord. Større forekomster av varmekjær kildelauvskog er begrenset til Oslofjordsområdet og enkelte områder på Vestlandet.

Det er flere rødlistede arter knyttet til naturtypen. Det er registrert 60 rødlistede lavarter og 40 rødlistede vedboende sopp knyttet bare til grov ask, som opptrer i kildeskog.

Rik, åpen sørlig jordvannsmyr

Rik, åpen sørlig jordvannsmyr er sterkt til ekstremt kalkrik jordvannsmyr og er knyttet til områder med baserik grunn i lavlandet.

Det er mange truede arter knyttet til rikmyr. Totalt er det kjent åtte moser og 35 karplanter. Jordvannsmyr er artsrik og har derfor stor betydning for pollinatorer.

Myr er den hovednaturtypen som lagrer mest karbon per arealenhet. Rikmyr er blant de myrtypene som er minst viktige som karbonlager, men samtidig er betydningen større enn for de fleste andre naturtyper på fastmark.

Rikmyr er sterkt truet og inngår i Bernkonvensjonens liste over naturtyper som trenger spesielle bevaringstiltak.

Kilde: Miljødirektoratet

Powered by Labrador CMS