Flere villreinbukker enn simler med skrantesjuke
Villreinbukker har nær tre ganger så høy sannsynlighet for å være smittet av skrantesjuke som voksne simler, viser ny studie.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Beregningene er gjort ved at smittefunn gjort i Nordfjella sone 1 er lagt inn i en modell som beregner sannsynlighet for smitte.
Forskerne har i denne studien undersøkt og testet totalt 1081 bukker og 1278 simler i forbindelse med fellingen i Nordfjella sone 1.
Av disse hadde seks simler og tretten bukker infeksjon. Blant disse fant forskerne ingen infiserte kalver og kun én ettåring. De øvrige dyrene som var smittet var voksne villrein.
Publikasjonen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Sammenfallende med funn gjort i USA og Canada
Funnene i studien er forenlig med de smittemønstrene som tidligere er gjort på mulhjort og hvithalehjort i USA og Canada. I tillegg til at bukkene hadde høyest forekomst av smitte med skrantesjuke, antydet studien at risikoen for å være infisert økte med alder hos bukkene. Imidlertid omfatter denne studien få smitta dyr, noe som gjør at man skal være forsiktig med bastante konklusjoner om underliggende mekanismer.
Viktig grunnlag for forvaltningen
Studien styrker grunnlaget for å forstå utvikling av CWD hos villrein. Videre er dette observasjoner som blir viktige for å utvikle modellene som forvaltningen støtter sine avgjørelser på. Målet er å best mulig bekjempe, og om mulig utrydde, CWD hos villrein i Norge.
Forskerne vet ikke hvorfor man ved CWD finner flere bukker med smitte, men har noen hypoteser. En vet at smittespredningen kan skje ved direkte kontakt mellom dyr. En hypotese er at hanner er mer utsatt for smitte fordi de har mer kontakt med hverandre under kamper mellom bukker når de kjemper om revir og hunnenes gunst. I slike kamper utskilles endel spytt som kan være en mulig smittevei mellom dyr.
Over tid, når en bestand har fått høyere forekomst av CWD, antar man at smitte ved at dyrene beiter i miljø som er forurenset med spytt, urin eller andre kroppsvæsker fra dyr som er bærere av sykdommen vil spille en økende rolle.
Forskerne har også sett på genetikken til dyrene, men har ikke funnet noe som viser slektskap mellom de smittede dyrene. Det er dermed ikke noe som tilsier at smitteoverføring fra mor til kalv er en viktig smittevei hos de dyrene som inngår i denne studien.
Les den vitenskapelige artikkelen The demographic pattern of infection with chronic wasting disease in reindeer at an early epidemic stage
Les saken hos Veterinærinstituttet
