Til minne om Vidar Holthe

Dette minneordet er skrevet av Tor Punsvik og Kjell Huseby.

Det var med sorg vi 19. september fikk beskjed om at Vidar Holthe var død. Vidar var en bauta innen jakt, viltforvaltning, viltstell og kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt, et arbeid han ble tildelt viltstellprisen for under NJFFs landsmøtet i 2009.

Vidar var aktiv i Moss JFF (leder 2006-2019) og i NJFF Østfold, og hadde et tett samarbeid med NJFF sentralt i en årrekke. Vi var heldige å ha ham som nær venn og samarbeidspartner gjennom fire tiår. Den gleden hadde også mange andre.

Vidar tilbrakte det meste av livet på hjemgården på Kinne i Vestby. Etter avsluttet naturvitenskapelig utdannelse ved UiO, arbeidet han i en årrekke innenfor den offentlige viltforvaltningen, før han ble skogeiernes mann.

I Skogeierforbundet ledet han blant annet viltforvaltningen, og bidro til den moderne grunneierorganisering rundt om i landet.

Vidar Holthe hadde stor innsikt i forskningsbasert kunnskap, og hans evner som brobygger var unike. I tillegg var han en suveren formidler, ikke minst verbalt. Utallige ganger opplevde vi hvordan han trollbandt sitt publikum med enkle skisser og folkelige språk.

Kombinert med en unik hukommelse, var han et levende leksikon for oss som stadig søkte hans råd.

Vidar var en foregangsmann innen den moderne vilt- og naturforvaltningen, han ble tidlig engasjert i vilthelse, og var sentral da system for kartlegging, overvåking og iverksettelse ble etablert.

Med overføringen av de statlige viltnemndene til kommunal viltforvaltning for 30 år siden, var det ingen som la ned mer arbeid i reformen enn ham.

Vidars private bibliotek på feltet jakt, vilt og natur finnes det neppe maken til her i landet. Og han hadde stålkontroll. Uansett tema som kom på bordet, kunne han hente fram et 30 år gammelt engelsk eller tysk jakttidsskrift fra hylla, og henvise til en artikkel med oppfordringen «Denne må dere lese, gutter!»!

Vidar var en lidenskapelig jeger med et globalt perspektiv. Det internasjonale nettverket førte ham verden rundt, og var også til forvaltningsmessig inspirasjon. Nye ideer som han sjenerøst delte med oss.

Rådyret sto høyt i kurs hos Vidar, og var også det foretrukne jaktobjektet. Da Direktoratet for naturforvaltning skulle sammenfatte mest mulig kunnskap om rådyret, var biblioteket hos Vidar på Kinne et overflodshorn. Og det var ikke bare litteraturen som var tilgjengelig, uten Vidar Holthe ville ikke rådyret hatt den rettmessige status det har fått i dag, som vårt minste hjortevilt.

Med Vidars bortgang har svært mange av oss mistet en alltid lyttende, humørfylt og reflekterende kamerat og kollega.

Vi lyser fred over Vidar Holthes minne.