Annonse

Utfordrer NJFF

– Det er ingen som snakker om mannen

Hvor blir den tradisjonelle mannen av i satsingen på kvinner, barn og unge – overlatt til seg selv?

I en årrekke har NJFF har satset på kvinner, barn og unge. Men hva med mannen – er han helt glemt?

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Du har hørt det før: Vi må jobbe for mangfoldet av jegere, fiskere og friluftsfolk, og satse på kvinner, barn, ungdom og flerkulturelle. Men hva med hva med den typen det er flest av i skogen og i elva: mannen? Er det slik at han drukner i spesialopplegget for alle andre grupper?

Det er ingen «hvit mann som pusher 50» som utfordrer NJFF i dette spørsmålet, men Ann Eva Isaksen (55) fra Lenvik på Senja. Elgjeger og 2. nestleder forbundsstyret. Vi treffer henne en jaktdag i hjemtraktene, som eneste kvinne blant 13 mannfolk i laget.

– Forstå meg rett. Det gjøres en kjempejobb med barn, unge og kvinner, landet rundt. Det er egne utvalg, arrangementer og satsinger over en lav sko overfor disse gruppene. Og folk er tydeligvis fornøyde. Men jeg har kjent på det en god stund: Det er ingen som snakker om mannen.

– Mener du at vi bør også ha egne mannsutvalg?

– Nei, jeg tror ikke det er nødvendig. Men det er en kjensgjerning at gjennomsnittsjegeren er mann – og han blir ikke yngre. Vi vet også at vi mister masse medlemmer. Vi rekrutterer flere barn, unge og kvinner, samtidig som det ramler ut mange i bunnen. Er det den godt etablerte mann, spør Isaksen retorisk.

– Men er det noen motsetning i å rekruttere andre grupper til jakt og fiske, og samtidig gi plass til den tradisjonelle mannen?

– Nei, det er det ikke, men det bekymrer meg at ingen snakker om mannen. Er det lov å være mann lenger?

Ann Eva Isaksen (55) er lidenskapelig elgjeger, andre nestleder i forbundsstyret, og eneste kvinnelige medlem i et jaktlag på 14.

13 menn og en kvinne
Vi har innfunnet oss i gamma til elgjaktlaget «Slåttekollen» på Tranøy på Senja. To drev er unnagjort, det er bålfyring, kaffe og vafler. En etter en kommer karene inn fra post. Stemningen er svært så god, og latteren sitter løst, befriende nordnorsk.

Når det gjelder sosiologiske forhold, må jaktlaget sies å ha en ganske så tradisjonell sammensetning: 13 menn og én kvinne, samtlige med grunneierrett eller nær tilknytning til området – og gjennomsnittsalder over 50.

Vi lar mannfolka få ordet. Har Ann Eva rett i sine uttalelser?

Først ut er jaktleder Rolf Olav Sollied:

– Vi ser jo det samme i politikken, der partiene har egne kvinnegrupper. Jeg mener dette har vært riktig. Spørsmålet er om det så viktig lenger. Vi har kommet ganske langt med likestillingen, sammenliknet med for 20 år siden, sier han.

Sollied mener den tradisjonelle «steinaldermannen» for lengst har forsvunnet.

– Er det en god eller dårlig utvikling?

– Det er naturlig! Mange har jo små unger også. Da kan du ikke bare si at «Nå drar jeg på jakt, du ser meg til jul!» Slik er ikke verden lenger.

Kjønnsrollene i Norge har vært i stor endring de siste 50 åra. Noen mener at utviklingen er både riktig og naturlig, mens andre savner plass til den tradisjonelle mannsrollen.

Fullt på høyde
– En del jenter har gitt uttrykk for at de synes det er greit med f.eks. egne jentekvelder på skytebanen? Samtidig opplever en del å få kommentarer, og føler seg ukomfortable, omgitt av en hærskare menn …

– Jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden du kommer med. Vi har en del damer og jenter på vår bane. Ingen flirer av dem. Skytemessig er mange av dem fullt på høyde med gutta, om ikke bedre! sier Rolf Olav Sollied.

– Har du noen gang savnet flere jenter på jaktlaget, Ann Eva Isaksen?

– Nei. Jeg husker da jeg ble medlem her: Jeg kjente meg veldig velkommen, og samtidig følte jeg ydmykhet som eneste dame. Her har mannfolkgjengen kost seg i mange år, og så skal jeg komme og endre på sammensetningen. Mitt poeng er at det må lov til å være mann, både i et jaktlag og i NJFF-organisasjonen, sier hun.

Jakta under press
– Hva sier dere mannfolk i laget: opplever dere at det fremdeles er lov til å være mann?

– Manns- og kvinnerollen i dag, sammenliknet med for 50 år siden, er fullstendig forandret. Det er en naturlig utvikling. Og hvis jakta skal overleve i den form den har i dag, så er vi helt nødt til å få både kvinner og unge med, sier Karsten Kehlet.

Han viser til hvordan forholdene er blitt i Nederland, hvor det kun er 13 jaktbare arter igjen.

– Dette er annerledes i Norge, men også her er jakt- og sankekulturen under press. Det finnes miljøer som vil avvikle all jakt. Dersom vi skal demme opp for denne type holdninger, er vi nødt til å få både ungdom og kvinnfolk med også. Dette tror jeg også ligger til grunn for strategien til NJFF, sier han.

– Er ikke dette fornuftige argumenter, Ann Eva?

– Jo – jeg er veldig enig i det Karsten sier. Men jeg er ikke så opptatt av å definere i kjønn i alle sammenhenger. Et eksempel: Jeg hadde ikke blitt valgt til 2. nestleder i forbundsstyret om jeg var mann – jeg ble det fordi jeg er kvinne – fordi reglene er slik.

5. Ann Eva Isaksen er ikke i tvil om at kvinner har mye å tilføre tradisjonelle mannsmiljøer, inkludert NJFF-organisasjonen. Men hun tror ikke kjønnskvotering er noen god vei å gå, hvis det går på bekostning av kvalifikasjoner. Her med en elgokse som falt for kula hennes jakthøsten 2018.

Provoserende kvotering
– Du er altså ingen tilhenger av kvotering?

– Nei. Jeg tenker sjøl at jeg har masse å bidra med i NJFF, men det er uavhengig av kjønn. Og mitt spørsmål til NJFF er om mannen blir forbigått i valgprosessene? Dropper vi godt kvalifiserte mannfolk til fordel for damer i styrene, kun fordi de er damer?

– Men er det ikke slik at jenter og kvinner har andre perspektiver enn menn i en del saker, og at dette kan være positivt for NJFF?

– Jo, jeg er ikke i tvil om at menn og kvinner ofte ser forskjellig på ting. Mine innvendinger handler mer om utgangspunktet for å bli tillitsvalgt. Skal vi, i trangen til å få med kvinnfolk i styre og stell hoppe over menn med bedre kvalifikasjoner? Vel, det provoserer meg så i tilfelle grenseløst, sier hun.

Gledelig utvikling
Meningene er delte i laget, om hvorvidt Ann Eva Isaksen har rett eller ikke. Alf Oddvar Kjelbotn snakker om at det foregår en forgubbing, og at det bør gjøres noe med.

– Dette skjer ikke bare på jakt, men også innen sportsfisket. Du kan dra til nesten hvilken som helst lakseelv, så dominerer folk fra 50 til 70 år. Ungdom og jenter er det lite av, sier Alf Oddvar.

Han har selv vært med som instruktør på villakscampen i Målselv, med både gutter og jenter som deltakere.

– Den satsingen har vært fantastisk, og deltakerne møter vi seinere igjen i elvene, forteller han.

Det er mulig det er forskjeller på tillitsverv og menige jegere og fiskere. Rundt kaffebålet er det få av mannfolka som uttrykker at de føler seg diskriminert som menn.

– Nei, jeg har aldri tenkt over det er noe problem. Det er dessuten først de siste åra at det er blitt med flere damer og jenter i jaktlagene. Bare å applaudere, sier Og det er jo bare flott! Torgrim Soleng.

Kjønn uten betydning
– Så dere er åpne for flere kvinner i elglaget?

Jaktleder Rolf Olav Sollied er tydelig på at damer er svært velkomne. Kjønn spiller ingen rolle, men hvilken innsats du gjør for fellesskapet:

– Den viktigste kvaliteten er at nye lagsmedlemmer må være dedikerte jegere. De må rett og slett stille opp, både på dugnader og under selve jakta. Noen tror det bare handler om å ta seg fri den første uka av jakta, men vi jakter også de fleste helgene utover høsten. Det vi ser, er at mange faller fra når de forstår hvor stor innsats vi legger ned i dette, sier han.

Det alle er enige om i jaktlaget Slåttekollen, er at det er behovet for foryngelse. De erkjenner at snittalderen er høy, og hvis jakta skal overleve i framtida, er ungdom den viktigste gruppa å jobbe mot. Ungdom av begge kjønn.

Powered by Labrador CMS