WWF vil legge ned rovviltnemndene - støttes av nemndleder
Senterpartiet er sterkt overrepresentert i rovviltnemndene, mener Verdens naturfond (WWF), som foreslår å avskaffe hele ordningen. Øyvind Solum (MDG) i rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold er enig, mens SP-leder Vedum kaller forslaget "svært dårlig".
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Hvert fjerde nemndmedlem – 10 av 43 medlemmer – er en senterpartipolitiker, mens fem av åtte nemndledere kommer fra rovdyrkritiske Sp, påpeker generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF, overfor NRK. Han setter Sp-dominansen i sammenheng med den til dels sterke kritikken nemndene får i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) fra 2016.
– Mange av medlemmene opplever det som sin oppgave å være beitenæringens forsvarere, sier en av forskerne bak rapporten, Ketil Skogen i Nina.
Nemndleder enig
Kritikken antyder at nemndene fungerer mer som interesseorganisasjoner enn som upartiske rådgivere, mener Solhjell.
– Jeg tviler sterk på at det er lett for noen å gå ut av rollen som politiker, for så plutselig skulle være en forvalter av balansert politikk, sier han.
Solhjell får støtte av leder Øyvind Solum (MDG) i rovviltnemnda i Oslo, Akershus og Østfold. Han mener dagens nemndstruktur bidrar til å tåkelegge hvem som egentlig har ansvaret for vedtak som felling av ulv og andre rovdyr.
– Det kan tenkes at det bør være en annen ordning enn dagens. Til sjuende og sist er det departementet som fatter vedtakene, sier han.
– Bidrar til konflikt
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er ikke uventet sterkt negativ til kritikken fra WWF. Han kaller forslaget om å avskaffe nemndene «et forferdelig dårlig forslag».
– Det vil fjerne de folkevalgte og styrke byråkratimakta, framholder han, og viser til at politikerne som velges til nemndene, utnevnes basert på styrkeforholdene i fylkestingene.
Dagens ordning har dessuten bidratt til å polarisere rovdyrdebatten, ifølge Solhjell. Han får nå kritikk for selv å hisse til konflikt. Bondelaget framholder at legitimiteten til rovdyrforvaltningen avhenger av den demokratiske forankringen til rovviltnemndene.
– WWF øker konfliktnivået i ulvedebatten. Det bekymrer meg. Ute i distriktene sitter det folk som er sterkt berørt av ulvesaken. De er redd for dyra sine, de frykter for levebrødet sitt og framtida til ei gårdsdrift som har vært i familien i generasjoner. Dette forventer jeg at miljøvernerne også tar på alvor, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes til NTB.
SV og Sp utenfor forlik
Bård Vegar Solhjell har i mange år sittet på Stortinget for SV, som valgte ikke å stille seg bak rovdyrforliket i 2016. Det gjorde heller ikke Senterpartiet, men med motsatt begrunnelse. Heller ikke Miljøpartiet De Grønne (MDG) er med i forliket.
Rovviltnemndene består av fem-seks medlemmer, som oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra de berørte fylkeskommunene. For de fire nordligste regionene oppnevnes det i tillegg representanter fra Sametinget.
Sp-topp Marit Arnstad viser til at et flertall på Stortinget stiller seg bak ordningen og rovdyrforliket fra 2016.
– Det naturlige spørsmålet er; hvorfor er det demokratisk å ignorere et overveldende flertall i Stortinget, spør hun retorisk i en lengre Twitter-diskusjon med Solhjell.
