En reetablering av laksen i Klarälven på norsk side vil øke risikoen for smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris til andre områder, påpeker klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Her er han på stamfiske i gyrorammede Drammenselva. Foto: Knut Johan Ruud

Elvestuen frykter spredning av lakse­parasitt

Hvem bryr seg om laksen i Klarälven? spør ordførerne i Trysil og Engerdal i en kronikk i avisa Nationen. En reetablering av Klarälv-laksen på norsk side, vil øke risikoen for gyrosmitte, påpeker klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Torsdag, 21. november 2019 - 14:57

I kronikken tar ordførerne Lars Erik Hyllvang i Engerdal og Erik Sletten i Trysil til ordet for å bevare og gjeninnføre Klarälv-laksen.

Ordførerne påpeker at Femund-/Trysilelva tidligere hadde en meget spesiell laksestamme som er utryddet i den norske delen av vassdraget. I Klarälven på svensk side er laksestammen på et kritisk lavmål. Vassdraget var i tidligere tider et av de mest lakserike i Skandinavia.

Må vandre fritt
Utfordringen er at vassdraget er utbygd med ni kraftverk på svensk side og to på norsk side.

Med frie vandringsveier kan laksen vandre opptil 400 km fra Vänern i Sverige til Femunden.

I dag er det kun gyteområdene på svensk side som holder liv i laksen, mens hele 80 prosent av gyte- og oppvekstområdene ligger på norsk side.

I 2010 ble det innledet et norsk- svensk samarbeid for å reetablere laksen på norsk side og styrke den på svensk side.

«Det er kun gjennom et samarbeid mellom Norge og Sverige at laksens frie vandringer kan bli en realitet», skriver ordførerne.   

Gyro påvist
I et tilsvar under tittelen «Villaksens år – også for laksen i Klarälven», skriver miljøminister Ola Elvestuen at norske myndigheter ikke har gitt opp håpet for Klarälv-laksen, og at man ønsker å fortsette samarbeidet med Sverige. Samtidig påpeker han at reetablering av Klarälv-laksen på norsk side, vil øke risikoen for smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i norske områder. Parasitten ble påvist på Klarälv-laksen i 2013.

På forsiden nå