Frykter for tilgangen til jakt og fiske

Siden 2011 har Statskog ifølge egen nettside solgt 216 eiendommer, hvorav 141 til lokale kjøpere, med et samlet areal på rundt 540 000 dekar. Et areal 20 prosent større enn Oslo kommune.

Av dem som har kjøpt seg attraktive jakt-, fiske- og skogsdriftområder finnes lokale privatpersoner, aksjeselskap og kommuner. Største enkeltkjøper er Miljødirektoratet med om lag 60 000 dekar, ca. elleve prosent av det totale arealet som er solgt.

Det hele startet i 2010, da Statskog kjøpte selskapene Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS.

Kjøpet omhandlet rundt 1,1 millioner dekar skog- og utmarkseiendom, i all hovedsak på Østlandet.

NJFF vendte tommel opp for Statskogs kjøp fordi dette ville bety mer statsgrunn i Norge.

Tommel ned
Stortinget gjorde kjøpet mulig gjennom vedtak om finansiering – det såkalte arronderingssalget. Det går ut på å selge en rekke mindre eiendommer som lå spredt ut over store deler av landet. Slik skulle Statskog effektivisere driften av den resterende porteføljen med utmark.

Stortinget bestemte at totalarealet på nedsalget skulle være 600 000 dekar, som i 2016 ble oppjustert til 750 000 dekar.

NJFF vendte nå tommel ned for salget av de små eiendommene. Dette fordi nedsalget og privatiseringen av statlig grunn medfører at man mister garantien for en allmenn tilgjengelighet til jakt og fiske. Rettighetene til jakt og fiske følger eiendomsretten. Ingen private kan gi en slik garanti.

At Statskog- salget kan skape frustrasjon blant berørte lokalforeninger, er Gol JFF i Viken et eksempel på.

Lokalforeningsleder Christoffer Norhaug forteller at de leide den 11 000 dekar store Statskog- eiendommen Dalføret i en mannsalder, inntil eiendommen ble solgt i 2015.

Truer allmennhetens interesser
Da Statskog solgte, fikk imidlertid Gol JFF muntlig avtale med den nye grunneieren Helge Rustand om å drive som tidligere. Likevel:

– Vi har gjentatte ganger forsøkt å få en skriftlig langtidskontrakt med Rustand, uten å lykkes. Med en slik avtale, ville vi sikret oss rettigheter til å fortsette med aktiviteter for allmennheten i området, påpeker Norhaug overfor Jakt & Fiske.

Nå frykter lederen (drøyt 100 medlemmer/åpen forening) de vil miste tilgangen til området med de gode ørretvannene og skogsfuglterrenget – identiteten til Gol JFF gjennom 35 år.

I verste fall kan den vanlige jeger og fisker miste en unik tilgang til jakt og fiske i Gol, understreker Norhaug.

– Når vi kun får muntlige avtaler om ett år av gangen, skaper det uforutsigbarhet. Å drive forvaltning og kultivere fiskevann er tiltak som ofte må gå over flere år (Det hører med til historien at også Gol kommune la inn bud på terrenget, for å sikre det for folk flest, men kommunen nådde ikke opp i budrunden).

Småviltjegerne mister jaktmuligheter
Da Gol JFF leide av Statskog, var leien rimelig fordi foreningen sto for vedlikehold og dugnader som gjorde området attraktivt.

– Vi har ikke kunnet fortsette denne jobben fordi framtiden vår i Dalføret er så usikker, sier Norhaug.

Lokalforeningen råder fremdeles over tre utleiehytter, men ifølge Norhaug ønsker grunneier å disponere mer og mer av hyttene til utleie gjennom eget firma.

– Det taper vi penger på. I tillegg påvirkes jaktkortsalget, fordi småviltjegerne mister overnattingsmuligheter i terrenget, sier Norhaug.

Hvis lokalforeningen skulle miste området, vil det gå ut over allmennhetens mulighet til småviltjakt.

– Vi er de eneste i Gol kommune som tilbyr dagskort på småvilt, understreker Norhaug, som legger til at hyttene er viktige også for fiskekortsalget:

Ny grunneier
Å leie ei enkelt standard hytte til en billig penge så tett opp til flere fiskevann, er unikt i Gol kommune.

Gol JFF har fremdeles inntekter fra hytteutleie, jakt- og fiskekortslag via Inatur.no. Norhaug framhever at inntektene selvsagt er viktige for lokalforeningen, men langt fra avgjørende.

– Vi har bl.a. flere fiskearrangementer og arrangerer introjakt på skogsfugl i terrenget. Alle arrangementer er gratis og åpne for alle. Det vil være langt verre for oss å miste tilgangen til området, enn å miste inntekten på området, sier han.

Helge Rustand fra Nesbyen er den nye grunneieren i Dalføret. Rustand eier 17 000 dekar skog- og utmarkseiendommer i Hallingdal, i tillegg til sameier.

I Gol, Nesbyen og Flå er kjernevirksomheten utmarksnæring som jakt, fiske, gårdsovernatting, ammekyr og skogsdrift via driftsselskapet Hallingnatten AS.

Rustand hevder Gol JFF allerede har en skriftlig kontrakt på området.

Ikke signert kontrakt
– Vi signerte kontrakt med leder i Gol JFF i 2016 som vi har lagt til grunn for aktivitet fram til nå. Vi er nå i dialog om en ny, skriftlig avtale framover.

Leder i Gol JFF, Christoffer Norhaug, fastholder at foreningen ikke har underskrevet noen kontrakt, og ikke har noen signert avtale.

På spørsmål om det bare vil være et tidsspørsmål før Gol JFF mister tilgangen til området, sier Rustand at dette «absolutt ikke vil være tilfelle».

– Gol JFFs aktivitet i Dalføret for barn, ungdom og øvrige med friluftslivsinteresse er forbilledlig. Jeg bidrar nå bl.a. med å lette atkomsten fra Gol til området, slik at flere kan bruke det.

Ingen garanti
Rustand framhever at han jobber med å utvikle Dalføret til rekreasjon, friluftsområde, jakt, fiske og landbruksdrift.

– Det er mange hensyn som skal tas for at det skal bli optimalt for alle. Gol JFF har samme aktivitet i Dalføret innen fiske, skogsfugljakt og arrangementer som tidligere.

Informasjonssjef Espen Farstad i NJFF mener Gol-saken synliggjør og understreker argumentasjonen NJFF har hatt rundt nedsalg av statsgrunn.

– En privatisering av det som har vært felleseie medfører at garantien for den allmenne tilgjengeligheten faller bort, understreker han.

Mange private grunneiere har gode leieavtaler med jeger- og fiskerforeninger, men leieavtaler kan ikke pålegges. Det er grunneier som har råderetten over jakt og fiske på egen grunn.

– På statens grunn har norske statsborgere rettigheter til jakt og fiske. På privat grunn har vi i beste fall muligheter. Det er en fundamental forskjell, understreker Espen Farstad.

Bedre tilgjengelighet etter Statskog-kjøp

I region Viken finnes også motsatt problemstilling: Da Statskog i 2010 kjøpte Børresen Skog AS i Finnemarka, 120 000 dekar av et skogsområde på totalt 430 000 dekar mellom Lier og Modum, mistet flere lokalforeninger sine jaktterreng.

Lokalforeningene ønsket å beholde «sin» jakt, mens NJFF-Buskerud forfektet «jakt og fiske til alle». Dermed var interessekonflikten mellom fylkeslaget og flere lokalforeninger et faktum.

Av NJFF-Buskeruds 37 lokalforeninger, er 26 åpne og hele elleve lukkede med restriksjoner på medlemskapet.

Statskog-kjøpet skjedde før Anne-Mette Kirkemo overtok som fylkessekretær i 2014. Nå har konflikten med lokalforeningene roet seg, forteller hun.

– Vi har jobbet med å gjenopprette tilliten. Fylkeslagets hovedoppgave er å gjøre lokalforeningene våre gode.

– Hvordan fungerer samarbeidet med Statskog?

– Svært bra. Vi samarbeider om skogsfugltakseringer både i Finnemarka og Sølvverkskogene og arrangerer elgjaktkurs sammen. Drammens Sportsfiskere har også et omfattende samarbeid med Statskog, forteller hun og legger til:

Bedre enn fryktet
– Statskog Finnemarka representerer også en mulighet for Drammens befolkning til å kjøpe tilgang til rådyr- og skogsfugljakt. Vi har jo ingen åpne jegerforeninger i dette området.

Den rundt 100 medlemmer store Glomsrudkollens JFF i Modum var en av lokalforeningene som ble berørt av Statskog- kjøpet. Foreningen mistet 7400 daa småviltterreng.

– Det har gått bedre enn vi fryktet for ti år siden, oppsummerer lokalforeningsleder Runar Holth, som presiserer at kjøpet skjedde før hans tid som leder.

Holth forteller at avtalen med Børresen Skog AS den gang rullerte for fire år av gangen. Da foreningen brått fikk brev fra Statskog i 2010 om at terrenget var solgt, ble medlemmene bekymret.

– Vi trodde vi hadde fornyet avtalen med Børresen, erindrer Holth.

De fleste lokalforeninger rundt Finnemarka er lukkede. For Glomsrudkollens JFFs vedkommende, måtte man bo innenfor tettstedet Åmots grenser for å få kjøpe jaktkort.

Skal være inkluderende
Etter Statskogs oppkjøp, er jaktterrenget åpent for alle.

– Har dere planer om å åpne foreninga?

– Nei, vi har ingen planer om å åpne opp. Dette stammer fra gamle vedtekter da foreninga ble stiftet i 1900, opplyser Holth.

– Disponerer foreninga jaktterreng i dag?

– Ja, nå leier vi småviltjakt av Glomsrudkollens Grunneierlag.

Ifølge informasjonssjef Espen Farstad i NJFF er det ideelle at en jeger- og fiskerforening er åpen for alle. I en kommentar til Jakt & Fiske framhever han at NJFF ønsker å være en åpen og inkluderende organisasjon.

– Vi godtar ikke vedtekter til lukkede foreninger ved opptak av nye foreninger i NJFF, og vi arbeider med å få åpnet de lukkede foreningene vi har, påpeker Espen Farstad.

– Tilbudet vårt har økt

Temperaturen var høy i vinter etter at Statskog nektet å fortelle Dagsavisen hvem de har solgt til. Statskog mente mediene selv måtte identifisere kjøperne gjennom søk i offentlig registre.

Kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad i Statskog viser til personvernhensyn for å forklare hvorfor de holdt informasjonen tett til brystet.

– Salgene har på ingen måte vært hemmelige. Vi har tvert imot lenge publisert liste over alle salg. Av personmessige årsaker har vi ikke oppført navnene på kjøperne. Det er likevel nok informasjon på lista til å finne ut dette i offentlige registre, sier han til Jakt & Fiske.

(Ved å søke i eiendomsregisteret og Kartverket kan man finne ut hvem kjøperne er).

Kriteriene for nedsalget er bl.a. at det skal resultere i bedre arrondering for Statskog, og at eiendommene skal selges til markedspris gjennom budgivning. Statskog skal søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene.

Tilbudet har økt
– Vil ikke privatisering av statlig grunn medføre at man mister garantien for det allment tilgjengelige jakt og fisket?

– Statskogs totale tilbud til allmennheten har økt etter vårt eiendomskjøp i 2010. Vi tilbyr jakt og fiske på over 30 millioner dekar i nord og sør. Samtidig erkjenner vi at arronderingssalget kan ha vesentlig betydning lokalt, fordi det kan gi store avstander til alternativt Statskog-areal.

Skillingstad sier det er usikkert hvilke eiendommer som vil stå på salgslista fra høsten av.

– Salg må gi arronderingsmessig effekt for Statskog. Det var lett å finne eiendommer som ga Statskog effektiviseringsgevinst i 2011. Nå er det betydelig vanskeligere, etter at det er solgt 540 000 dekar.

Har kjøpt 1,1 millioner dekar

I 2010 kjøpte Statskog eiendommene til Borregaard AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS på ca. 1,1 millioner dekar skog- og utmark, hovedsakelig på Østlandet. Alle disse arealene har gått inn i Statskogs tilbud til allmennheten.

Statskog kan selge 750 000 dekar i arronderingssalget. Forutsetningen er at salget gir bedre arrondering og mer effektiv drift for Statskog. Til nå er 216 eiendommer på til sammen 540 000 dekar solgt (www.statskog/eiendom/eiendomssalg).

Skogadel

Statskogs salg av utmark har vært et stridstema i snart ti år og er flere ganger tatt opp på Stortinget. Ap har foreslått å stanse nedsalget og ber regjeringen redegjøre for hvem kjøperne er. Aps landbrukspolitiske talsperson, Nils Kristen Sandtrøen, mener Høyre og Frp er i ferd med å skape en skogadel.

– Det har kommet fram hvem noen av dem er – advokater som kjøper opp skoger for å sitte på enorme skogeiendommer for å sikre seg selv jaktrettigheter, sier han til NTB.

I Stortingets spørretime i vinter kontret Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF). – Det var den rødgrønne regjeringen som bestemte retningslinjene for salget som startet i 2011, påpekte hun.