Nordmann døde under jakt i Sverige – skal ha blitt skutt

En 65 år gammel norsk mann døde i forbindelse med jakt i Arjeplog kommune i Sverige torsdag. Én mann er pågrepet.

Begge er hjemmehørende i Norge, opplyser svensk politi.

65-åringen skal ha blitt skutt, skriver det svenske nyhetsbyrået TT. Omstendighetene er foreløpig ikke avklart, og politiet etterforsker hendelsen.

– Vi fikk opplysninger om en skadet person i skogen. Ifølge de første opplysningene skal det ha skjedd i forbindelse med jakt, sier pressekontakt i polisregion Nord Elisabeth Glass til Aftonbladet.

En mann, også 65 år gammel, som var med i jaktlaget, er pågrepet og varetektsfengslet etter innledende avhør. Ifølge politiet etterforsker de saken som drap eller grovt uaktsomt drap.

– Vi har sperret av stedet og en krimtekniker skal dit og gjøre undersøkelser. Vi har pågrepet en person som var med i samme jaktlag, sier Glass til Dagens Nyheter.

Saken er overlevert til påtalemyndigheten. Avdødes pårørende er varslet.

Forskere vil undersøke hva som er bærekraftig høstingsnivå for lirype og skogsfugl gjennom eksperimentelle studier. Resultatene vil være sentrale for framtidas hønsefuglforvaltning.

Høsten 2025 blir flere av Statskogs jaktfelt forvandlet til forskningslaboratorium. Her skal forskere fra Statskog SF og NINA teste ut hvordan ulike høstingsnivå påvirker lirype- og skogsfuglbestandene.

I alt 64 jaktfelt fordelt over hele landet er valgt ut for å fange opp geografiske forskjeller og klimavariasjoner, av disse er 34 lirypefelt og 30 skogsfuglfelt. Fellingskvoten i hvert område er forhåndsbestemt ved loddtrekning.

I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

– Vi ser frem til å komme i gang. Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet.

Forskerkollega og prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

– Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

Kunnskapsbasert forvaltning

Bærekraftig høsting av viltressursene er et viktig premiss for norsk naturforvaltning. For å oppnå dette trenger vi kunnskap om hvordan jakta påvirker bestandene, slik at vi unngår å høste mer enn det de tåler. De ville hønsefuglene er blant våre mest populære jaktressurser, og gjennom tidene er det forsket mye på hvordan jakt påvirker rypebestandene.

På 1990-tallet ledet Hans Chr. Pedersen, et navn mange rypejegere vil nikke gjenkjennende til, et prosjekt på effekten av jakt på lirype. Denne studien har blitt stående som en av grunnpilarene i rypeforvaltninga, og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har rundt temaet. Men mye har endret seg siden den gang.

Hvor gyldig er denne kunnskapen nå som både klima og natur er i endring? Og er disse forskningsresultatene overførbare til jakt på orrfugl og storfugl?

Gjentar banebrytende forskning fra 1990-tallet

Dette er noen av spørsmålene forskerne ønsker å finne svaret på når de nå skal replikere rypeprosjektet.

Slike eksperimentelle studier, hvor forskerne kan teste økologiske sammenhenger i nøye kontrollerte forsøk, regnes som den sikreste metoden for å få frem ny kunnskap om årsak-virkningssammenhenger. Likevel er de en sjeldenhet innen naturforvaltning og økologi, siden det ofte er vanskelig å gjennomføre slike studier på stor nok geografisk skala og mange faktorer innenfor forvaltningen vanskelig lar seg påvirke.

Per i dag har vi lite forskningsbasert kunnskap om hvordan jakt påvirker orrfugl og storfugl, derfor vil forskerne også inkludere disse artene i eksperimentet.

– Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.

Går grundig til verks

I løpet av planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom eksisterende forskningslitteratur knyttet til effekter av jakt på hønsefugl fra hele verden.

Resultatene fra dette forprosjektet er nå publisert i en egen rapport.

– Vår gjennomgang viser at det er finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på skogsfugl, også i Skandinavia. Og utover de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle på dette tema studier noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen.

Det ligger også et grundig arbeid bak selve studiedesignet. Ved hjelp av matematiske modeller og økologiske kart har forskerne beregnet hvor mange områder som må inngå i undersøkelsen for å få sikre svar, og hvordan disse jaktfeltene bør fordeles utover landet for at resultatene skal fange opp de viktigste klimagradientene.

– Dette vil sikre at resultatene vi finner vil ha stor overføringsverdi for lirype- og skogsfuglforvaltning i hele Norge. Resultatene vil også være av allmenn interesse for andre arter og systemer langt utenfor landegrensene, sier Eriksen.

Jegersamarbeid

Statskog har sammen med NINA utviklet gode takseringssystemer gjennom Hønsefuglportalen, og har eksisterende forvaltningssystemer som blir verdifulle inn i forskningsprosjektet. Samtidig er det avgjørende med et godt samarbeid med jegerne.

– Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.

Oslo tingrett opphever tingrettens kjennelse fra 23. desember og åpner dermed for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen.

– Oslo tingretts kjennelse av 23. desember 2024 oppheves. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. Sakskostnader tilkjennes ikke, skriver tingretten i kjennelsen ifølge Rovdyr.org.

Organisasjonene Foreningen våre rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter tok ut midlertidig forføyning mot staten før jul og fikk medhold i Oslo tingrett, som stanset jakten fram til rettssaken er ferdig behandlet.

Opprinnelig skulle jakten startet opp 1. januar etter at Klima- og miljødepartementet 20. desember hadde fullført sin klagebehandling av et rovviltnemnd-vedtak og gitt klarsignal til uttak innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.

Det ble for 2025 fastsatt en kvote på å felle tolv ulver i tre revirer: Risberget-Ulvåa, Boksjøreviret og Fjornshöjdenreviret.

I helgen ble fem menn i alderen 29 til 59 år fra Kongsvinger-området pågrepet og siktet av Økokrim for ulovlig jakt på rovdyr.

Mandag ble også en sjette person pågrepet og siktet. Ifølge avisa Glåmdalen er det snakk om en mann i 50-årene, også han bosatt i distriktet. Onsdag bekrefter mannens forsvarer, Jørn Mejdell Jakobsen, at hans klient nå er løslatt:

– Han ble løslatt tirsdag, sier forsvareren til avisa.

Mannen er fremdeles siktet i saken, men advokaten ønsker ikke å utdype hva siktelsen gjelder.

De fem mennene som først ble pågrepet, er alle varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud. Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim sa mandag at de siktede mennene er mistenkt for ulovlig felling av fredet rovvilt. Fire av dem er i 50-årene, én i 40-årene og én i 20-årene, ifølge Glåmdalens kilder.

To av mennene i 50-årene samt mannen i 20-årene er varetektsfengslet med brev- og besøksforbud i hele fengslingsperioden. Mannen i 40-årene og den andre mannen i 50-årene er underlagt brev- og besøksforbud samt delvis isolasjon.

Siden dokumentene i saken er klausulert, kan ikke de fem mennenes advokater si annet enn at de siktede ikke erkjenner straffskyld. Strafferammen for å drepe fredede dyr er inntil seks års fengsel.

Så langt i vinter er det dokumentert seks kull med ulvevalper i Norge og i grenseområdene mot Sverige.

Tre av kullene er trolig helnorske, mens tre kull antas å være i grenserevir som deles med Sverige, ifølge en statusrapport fra Rovdata.

Hittil i vinter er det registrert mellom 39 og 50 ulver i Norge og i grenseområdene mot Sverige. Av disse holder 24–33 foreløpig til i helnorske områder, 6–7 beveger seg på begge sider av riksgrensen, og 9–10 har en usikker grensestatus.

– Vi vil gjennom sporing på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser få bedre oversikt over revirgrenser og status i revirene utover vinteren, forklarer leder i Rovdata Jonas Kindberg.

– Alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv mottas med takk, sier han.

Bernkonvensjonens stående komité har enstemmig vedtatt å åpne sak mot Norge, etter en presentasjon fra NOAH om ulvepolitikken i Norge.

Dyrerettsorganisasjonen NOAHs klage mot norsk ulvepolitikk ble sendt i 2022.

Bernkonvensjonens byrå har ifølge Noah allerede forgjeves sendt to kritiske appeller til Norge om å endre det de angivelig mener er en svært restriktiv ulvepolitikk, skriver dyrevernsorganisasjonen i en pressemelding.

– Bernkonvensjonen har nå gitt et klart signal om at norsk ulvepolitikk ikke er i tråd med konvensjonens krav. Både det at ulver ikke får lov til å leve i 95 % av landet, og at man med vilje holder ulven nede på et så lavt antall at arten er kritisk truet, ble kritisert, sier leder i Noah, Siri Martinsen, i pressemeldingen.

Hun mener at Norge nå må endre praksisen og legge langt mer vekt på ikke-dødelige tiltak og sameksistens.

Ifølge Noah tok representantene for en rekke land ordet etter presentasjonen og uttrykte sterk bekymring over Norges behandling av ulven.

Ni land tok ordet for å åpne sak, og ingen var imot.

– I Norge har vi nå over flere år opplevd en absurd situasjon hvor regjeringen og Høyesterett har påstått at det å holde ulven kritisk truet er «i tråd med Bernkonvensjonen». Det er ingen tvil om at Norge bryter konvensjonen og må endre kurs. Det første regjeringen nå må gjøre er å omgjøre rovviltnemndenes vedtak, slik at det ikke blir skyting av familiegrupper i ulvesonen, sier Martinsen.

Tidligere i høst meldte blant annet nyhetsbyrået NTB om at milliardær Bjørn Rune Gjelsten hadde truffet sin egen kone med hagl under rypejakt.

– I en situasjon der rype ble felt for en eldre hund av Bjørn Rune Gjelsten, ble Solveig Gjelsten truffet av noen hagl på lang avstand, cirka 40–50 meter. Solveig Gjelsten ble for sikkerhets skyld fraktet til Ullevål, og har ingen alvorlige skader, het det i en pressemelding som ble sendt ut av Gjelstens investeringsselskap Gjelsten Holding 3. oktober.

Nå er saken henlagt.

– Det er et strengt beviskrav i straffesaker. Når påtalemyndigheten ikke er fullt ut overbevist om at bevisene vil holde til fellende dom, skal saken henlegges. Saken er henlagt etter bevisets stilling ved en samlet vurdering av de bevis som er fremskaffet under etterforskingen, sier politiinspektør Henning Klauseie ved Innlandet politidistrikt til Jakt & Fiske.

– Korrekt avgjørelse

Advokat Pål S. Jensen, som har bistått Gjelsten som forsvarer i saken, skriver følgende i en pressemelding:

– Etterforskningen viste at hendelsen var et hendelig uhell, og ikke noen straffbar handling. Henleggelsen er derfor en korrekt avgjørelse av påtalemyndigheten.

Gjelsten sier saken har vært en belastning for ham og hans kone, og de ønsker selv ikke å kommentere saken ytterligere.

Flere kommuner i Gudbrandsdalen i Innlandet mener jervbestanden i lang tid har ligget over bestandsmålet og søker om ekstraordinært uttak av jerv i vinter.

– Det er helt avgjørende at det blir tatt ut mer jerv i disse områdene for å redusere skadepotensialet for beitedyr i kommende beitesesong, skriver ordførerne i Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer kommune i en søknad til Statsforvalteren i Innlandet og Rovviltnemnda, ifølge Dølen.

De viser til at det etter lisensjakta og kvoten er fylt, fremdeles befinner seg jerv i beiteprioriterte områder i deres kommuner.

– Det registreres fortsatt mye aktivitet av jerv ved sporing og på viltkameraer i beiteprioriterte områder på østsiden av Gudbrandsdalslågen. Konkrete eksempler de senere dagene er Frydalen i Fronskommunene, Samdalen i Ringebu og Hornsjøen i Øyer, skriver ordførerne.

De frykter at skadepotensialet er stort og viser til skadehistorikken for de omsøkte beiteområdene øst for Gudbrandsdalen, som huser rundt 31.500 sau og 3000 storfe i beitesesongen.

En mann og hans tenåringssønn som var savnet etter at de ikke kom tilbake fra en jakttur i Eksingedalen i Vaksdal kommune i Vestland, kom søndag morgen ned fra fjellet i god behold.

De ble lokalisert av et redningshelikopter ved 1.30-tiden natt til søndag.

– Det var ikke mulig for helikopteret å ta seg ned til dem. De har søkt ly under en fjellhylle. Vi har vært i dialog med dem og de er i grei form. Bakkemannskapene er på vei, fortalte opplyser operasjonsleder Tore-Andre Brakstad i Vest politidistrikt. ved 2-tiden.

Klokken 6 søndag morgen opplyser politiet at de to savnede og hjelpemannskaper nå er nede og i god behold.

De to hadde ikke utstyrt til å overnatte i fjellet og ble meldt savnet da de ikke kom hjem fra jakt som avtalt lørdag kveld.

– Vi ble varslet klokken 22.45. De to ble sist sett lørdag formiddag da de dro ut på småviltjakt fortalte Brakstad til NTB tidligere natt til søndag.

Det var svært dårlig vær i området natt til søndag med tre grader, sludd, og lavt skydekke. Mobildekningen er også veldig dårlig.

Milliardær Bjørn Rune Gjelsten var torsdag involvert i en jaktulykke der kona ble truffet av hagl. Nå er milliardæren siktet, skriver Østlendingen.

I en pressemelding bekrefter Gjelstens investeringsselskap Gjelsten Holding at ekteparet var involvert i ulykken.

Lokalavisa Østlendingen omtalte saken først.

– I en situasjon der rype ble felt for en eldre hund av Bjørn Rune Gjelsten, ble Solveig Gjelsten truffet av noen hagl på lang avstand, cirka 40–50 meter. Solveig Gjelsten ble for sikkerhets skyld fraktet til Ullevål, og har ingen alvorlige skader, skriver de i pressemeldingen, som er sendt ut på vegne av ekteparet.

Det opplyses videre at ekteparet er i dialog med politiet om ulykken, skriver nyhetsbyrået NTB.

En mannlig jeger i 70-årene ble lørdag meldt savnet av jaktlaget sitt i Gildeskål i Nordland. Etter en kort leteaksjon ble han funnet omkommet.

Politiet ble varslet av mannens jaktlag klokken 13.30.

– Det ble sendt redningshelikopter fra Bodø, en hundefører fra politiet, en droneoperatør fra politiet og mannskaper fra Røde Kors og Norske Redningshunder til stedet, skriver politiet i en melding på politiet.no.

Klokken 14.20 ble mannen funnet omkommet av mannskapet på redningshelikopteret. Pårørende er varslet og blir ivaretatt av kriseteamet. Det er ikke mistanke om at det har skjedd noe straffbart, men politiet gjør rutinemessige undersøkelser på stedet og oppretter sak.

En skadet jeger i 50-årene er fraktet ned fra fjellet Hovdunga i Aurland i Vestland fylke med luftambulanse.

Vest politidistrikt skriver på politiloggen natt til lørdag at de klokken 1.19 fikk meldingen om at en jeger i et jaktlag på Hovdunga i Aurland hadde skadet seg og blødde fra et sår i hodet.

Ifølge opplysningene var mannen noe desorientert, og helsepersonell ønsket derfor at han skulle hentes ned fra fjellet for nærmere undersøkelser.

Det var lett snødrev i området og ikke flyvær verken for luftambulanse eller redningshelikopter på meldetidspunktet. Derfor ble mannskaper fra Røde Kors sendt opp til hytta.

Lørdag morgen melder politiet at mannskapene fra Røde Kors kom fram til hytta klokken 5.30, og at et helikopter fra luftambulansen ankom stedet klokken 6.02 og kort tid senere lettet med den skadede om bord.