Er det forskjell på når Ola eller Kari Jegers velger å løsne skudd? Og i tilfelle: skyldes det kjønnsforskjell, personlighet eller erfaring? Marit Melby Berglund (41) er blant dem som mener det er en forskjell. Her på opplæringsjakt på elg i Dividalen i Troms.

Er menn lettere på avtrekkeren enn kvinner?

Menn blir oftere tatt i fartskontroll enn kvinner, har jevnt høyere testosteron i kroppen, og er generelt mer risikovillige. Vi undersøkte om dette også påvirker jakta.
25. februar 2020

Du får innprentet det på jegerprøvekurset: Vær tilbakeholden med rifleskudd mot dyr i fart, husk «elgklokka», sjekk rent skuddfelt og sikker bakgrunn. Teori er en ting, men virkeligheten kan være annerledes: Litt for høy fart, litt for lang avstand, litt for høyt adrenalin. Gikk dyret i bakken, eller ble det ettersøk?

I denne artikkelen spør vi om det er forskjell på hvor sikker situasjonen skal være før Ola eller Kari velger å klemme inn avtrekkeren? Og hvis det er forskjell, skyldes det kjønnsforskjell, personlighet eller erfaring?

Vi inviterte oss selv til Dividalen – til NJFF Troms´ årlige elgjaktkurs for kvinner – for å snakke om nettopp dette.

«Mer engstelig for skadeskyting»
– Ja, det er en forskjell, hevder Lise Dybvik Lange (34) fra Målselv i Troms. Hun har vært småviltjeger i 20 år, og er nybakt storviltjeger.

– Min erfaring er at jenter holder igjen skuddet i langt større grad. Guttene har mer adrenalin i kroppen, mens jenter i større grad vurderer faren for skadeskyting. Men dette varierer selvsagt også innen det enkelte kjønn, sier hun.

– Det er ikke alltid så lett å se seg selv utenfra. Tror du mannen din ville sagt det samme om deg?

– Han ville antakelig sagt at jeg er veldig selvkritisk, så jeg er ganske sikker på at han er enig.

– Betyr det at du også mener at jenter er bedre jegere, altså sikrere?

– Nei, overhodet ikke. Jeg tror vi jenter holder igjen skudd i situasjoner hvor vi enkelt kunne ha felt vilt, fordi vi kan «overtenke». Der min mann definitivt ville ha skutt, så kan jeg stå og holde igjen, fordi jeg ikke følte meg trygg i situasjonen, forteller Lise Dybvik Lange.


Bjørnar Borch-Raudajoki (t.v.), jakthundinstruktør og leder av Tana JFF, har også en opplevelse av at det er forskjell på hvordan menn og kvinner opptrer i en jaktsituasjon, og viser til erfaring fra egen familie. Her er hunden ute i søk, og Bjørnar følger søket sammen med Marit Melby Berglund.

«Erfaring viktigste forskjell»
– Jeg tror ikke det har med kjønn å gjøre, men erfaring, sier Mona Høgli Henriksen (52) fra Alta/ Nordreisa.

Hun forteller at hun har jaktet «i alle år», på arter som gås og rype, og de siste årene også elg.

– Jeg har stor respekt for storviltjakt, fordi kula går så mye lenger enn haglsvermen. Jeg hadde f.eks. aldri gått i elgskogen etter kun 30 treningsskudd, sier hun.

Høgli Henriksen mener det handler om mengdetrening i ulike situasjoner, og nevner løpende elg som eksempel:

– Ja, akkurat dét har vært en god erfaring å ta med; det har fått meg til å innse egne begrensninger, sier hun.

Det er tredje gang Mona Høgli Henriksen deltar på jaktkurs forbeholdt kvinner. På et av kursene, i Tana, felte hun også elg, og det har gitt mersmak.


Anna Dustira fra USA og Harstad, tror det er sammensatte årsaker til at jegere opptrer ulikt i en skuddsituasjon.

Født sånn eller blitt sånn?
Det diskuteres ivrig rundt bålet i Dividalen. Er forskjellene i jegeratferd styrt av kjønn, erfaring, eller rett og slett personlighet? Og er menn og kvinner født sånn eller blitt sånn?

– Det er flere forklaringer på dette, tror Anna Dustira, (36) fra Harstad. Hun er opprinnelig fra USA, og har bodd 11 år i Norge. Hun begynte som rypejeger da hun først kom flyttende til Tromsø.

– Jeg tror forskjellene i jegeratferd kan handle om alle de årsakene du nevner. Dette gjenspeiler andre ting i livet, som f.eks. bilkjøring, som du brukte som eksempel. Man har jo statistikk på at unge menn har størst tendens til å forårsake ulykker, sier hun.

– Tror du den samme tendensen gjør seg gjeldende hos disse unge mennene på jakt, at de kan ligge på grensen av det forsvarlige, men at de tenker: «Jo, den greier jeg!»

– Ja, men dette kan også være påvirket av om man jakter aleine eller i gruppe. Noen har et behov for å imponere omgivelsene sine, sier Anna Dustira.

Kjappe løsninger
– Er menn mer handlingsorienterte enn kvinner, som kanskje er mer opptatte av konsekvenser?

– I mange situasjoner tror jeg det stemmer. Jeg synes jeg ser det samme når det gjelder barneoppdragelse. Menn og kvinner er like glad i barna sine, men på meg virker seg som om menn av og til kan ta litt kjappe løsninger.


Elghund Tiri av Gausbu tar en liten pause, etter å ha vært i los i Dividalen.

Det sier Marit Melby Berglund (41) fra Lyngseidet, opprinnelig fra Aurskog-Høland. Allsidig friluftsmenneske, og nokså nylig storviltjeger.

– Du mener altså at vi menn er korttenkte?

– På mange måter, ja ler hun, men tilføyer: – Min mann er en veldig dyktig jeger, og ville nok løsnet skudd i situasjoner der jeg ikke ville gjort det. Jeg tror ikke at det handler om uforsiktighet, men at menn ofte kan bli hakket mer ivrige, sier hun.

Opptatt av jaktetikken
Rundt bålet sitter også en del mannlige instruktører. Hva mener så de? Den yngste av dem er Herman Hartvigsen (21) fra Tromsø. Han er ivrig sportsfisker, småvilt- og storviltjeger.

– Noen vil tenke at du tilhører kategorien «ung og risikovillig» mann. På hvilken maksavstand ville du ha løsnet skudd hvis selveste storoksen plutselig sto der?

– Maksavstand er veldig situasjonsavhengig. Hvis alle forhold lå til rette for det, er det mulig å strekke holdet til 170 meter. Men det ville jeg aldri gjort, fordi jeg ikke føler meg sikker nok som jeger. Jeg tenker alltid etisk, og forholder meg til mine begrensninger, sier han.


Mona Høgli Henriksen fra Alta/ Nordreisa, tror ikke forskjellene i jegeratferd har med kjønn å gjøre, men erfaring.

Mer instinktiv med hagla
– Dette hørtes veldig politisk korrekt ut. Tror dere andre at Herman alltid opptrer slik han hevder?

– Løsner du bare skudd i sikre situasjoner på rypejakt også, eller hender at det instinktet overtar der, Herman? spør Lise Dybvik Lange.

– Jo, instinktet tar nok veldig ofte over på rypejakta. Det er fordi jeg føler meg langt sikrere med hagla. Men dette henger også sammen med at jaktformen, eksempelvis støkkjakt, krever kjappere beslutninger, sier han.

– Hva hvis tiuren letter på 40 meter, ville du løsnet skudd da?

– Nei. Om man løsner skudd eller ikke i slike situasjoner, avhenger mye mer av jakterfaring enn kjønn. Jeg kjenner jenter som er mye råere enn meg på jakt, som er langt mer erfarne, men som også tar større sjanser, forteller Herman Hartvigsen.

Kone uten bom
Hundefører på kurset er Bjørnar Borch-Raudajoki, leder av Tana JFF. Han er elgjeger og jakthundinstruktør. Når det gjelder terskelen for å løsne skudd, forteller Borch-Raudajoki om erfaringer fra egen familie.

– Jeg har jo en liten statistikk fra egen familie. Kona og jeg har jaktet sammen i 15 år, og vi har trolig hatt like mange skuddsjanser hver. Men på disse 15 åra er det kun jeg som har forårsaket ettersøk, mens hun aldri har gjort det.

Kursleder i Dividalen er Ole Elverum (75) fra Målselv. Han har lang jaktbakgrunn, både fra små- og storviltjakt, og sitter som kasserer i fylkeslaget. Han har fulgt mange på jaktstien, både menn og kvinner. Hva mener så sjefen om saken?

– Jeg er nok enig med jentene. Unge gutter kan være veldig brå. I en del tilfeller skal de vise seg for de andre i jaktlaget, og tar større sjanser enn de bør gjøre. Jentene gjør ikke det. Jeg kan selvfølgelig ikke bevise dette, men jeg har hatt mange jegerprøvekurs opp gjennom åra, og vi ser dette allerede på leirdue- eller riflebanen, sier Elverum.


Vi følger med storviltjeger og instruktør Jan Erik Vassnes ut på elgpost …

Mer risikovillige
Kurslederen er likevel tydelig på at jenter og kvinner håndterer våpenet sitt like godt som gutta:

– Hvis man lurer på ferdighetene for rifleskyting blant jenter, så kan man bare ta en titt i DFS-rekkene. Mange jenter ligger helt i toppsjiktet, også sammenliknet med guttene. Når de i tillegg får jegerinstinktet, så skal vi gutta passe oss! smiler Ole Elverum.

– I noen jaktsituasjoner har du kanskje bare noen tidels sekunder til å tenke deg om på. Må man ikke noen ganger ta en viss sjanse, selv om det ikke stemmer helt med læreboka?

– Selvfølgelig er det slik. Jeg tror uansett at gutter og menn er villige til å ta større risiko enn det jentene er, sier han.

Den siste av instruktørene rundt bålet, er Jan Erik Vassnes (61) fra Tromsø. Han har jaktet storvilt i 20 år.

– Hva ville du gjort, Jan Erik, hvis storbukken plutselig sto perfekt til på 200 meters hold?

– Jeg hadde ikke skutt på 200 meter. Men på 150 meter – ja, sier han.

Hva er fasiten?
Dette var en uformell runde rundt jegerbålet. Men hva er fasiten om «den lille forskjellen»? Vi har kontaktet tallknuser Tore Andestad – mannen bak bl.a. prosjektene «Bedre elgjakt» og «Bedre rådyrjakt» – i regi av NJFF Møre og Romsdal. Scroll nedover, så får du svarene.



NJFF Troms har arrangert opplæringsjakt på elg i 28 år! Jan Erik Vassnes (t.v.) og Ole Elverum er blant instruktørene som stortrives med å bruke fritida si på dette.

28 år med opplæringsjakt

NJFF Troms var trolig av de første i landet som startet opplæringsjakt på elg. Ole Elverum skryter av samarbeidet med Statskog:

– Vi har aldri hatt noen konflikter. Terrenget i Dividalen brukes kun til opplæring, med en kvote på tre dyr, forteller kurslederen.

Opplæringsjakta foregår normalt over fire dager, hvorav én på skytebanen.

–  Det er et fantastisk miljø her, både blant instruktører og elever. Det er utrolig moro å holde på med dette, sier Ole Elverum.



Kvinner skyter sjeldnere mot dyr i fart.

Prosjektet «Bedre elgjakt»:

Jo – kvinner skyter «mykere»

Den største jaktundersøkelsen vi har å forholde oss til, «Bedre elgjakt», bekrefter at kvinner skyter «mykere» enn menn.

I prosjektet Bedre elgjakt samlet NJFF detaljert informasjon om nærmere 7500 skudd mot elg. Tallene underbygger at kvinner oftere holder igjen skuddet, velger sikrere skytestillinger, og løsner færre skudd mot dyr i bevegelse.


Det er ganske stor forskjell på gjennomsnittlig skuddavstand …

Svakheten med tallene, er at undersøkelsen ble gjennomført i 2005, for 15 år siden, og at kvinnene den gang kun sto for to prosent av skuddene. Tallene er likevel store nok til å sikre det forskerne kaller statistisk signifikans, altså at forskjellene ikke kan skyldes tilfeldigheter. Høsten 2005 løsnet menn 7282 skudd mot elg, mens kvinner løsnet 158 skudd.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var 4 prosent av elgjegerne kvinner, sesongen 04/05, men de løsnet bare to prosent av skuddene. Det er flere mulige forklaringer på dette, ifølge Tore Andestad. En forklaring er selvfølgelig at kvinner kan være mer forsiktige med å løsne skudd i krevende situasjoner. En annen grunn kan være at kvinnene var færre dager på jakt. Ifølge undersøkelsen planla de å bruke ni dager til elgjakt denne høsten, mot mennenes 11 dager.


… for kvinner og menn.

Kvinnene som løste skudd, var dessuten i gjennomsnitt sju år yngre enn mennene, altså dermed mindre erfarne.

Færre skudd mot dyr i fart
Tallene viser at menn løsnet skudd mot dyr som løp i 16,9 prosent av tilfellene. Kvinner derimot, løsnet bare skudd mot dyr som løp i 8,9 prosent av tilfellene.

Tallene viser også at menn løsner skudd på noe lenger avstand enn kvinner, i gjennomsnitt 75,60 meter, mot 68,52 meter. Kvinnene har en gjennomsnittlig skuddavstand på 68 meter og menn på 75 meter. Dette er en ganske stor gjennomsnittlig forskjell som vil merkes på antallet dødelige skudd. Ifølge Tore Andestad er det slik at en dobling av skuddavstand krever en firedobling av skyteferdighet. Eller at det gir i overkant av fire ganger så mange bom og skadeskudd.


Undersøkelsen «Bedre elgjakt» viser at kvinner i mindre grad skyter stående enn menn.

Tallene som viser skytestilling, viser tydelige forskjeller. Mens nesten 27 prosent av skuddene løsnet av menn, ble gjort stående uten anlegg, var bare 19 prosent av «jenteskuddene» avfyrt på samme måte.

Mindre erfarne
Et annet interessant tall, gjelder forskjellen mellom antall dødelige førsteskudd. Her har menn en litt større andel dødelige skudd, 90,6 prosent, mot kvinners 88,6 prosent. Men her er ikke forskjellen stor nok til at den er signifikant. Tore Andestad synes faktisk kvinnene kommer bra ut av dette også:


Et annet interessant tall, gjelder forskjellen mellom antall dødelige førsteskudd.

– Ifølge undersøkelsen har mennene både flere øvelsesskudd, lengre erfaring med elgjakt, og har skutt flere storvilt de siste fem år. Grunnen til at kvinner likevel kommer tilnærmet like bra ut, er trolig at de ikke skyter så ofte på dyr i fart, og at skuddavstanden er kortere, sier han.

Menn liker løpende elg
Tallene fra Bedre elgjakt viser at det er tydelig forskjell på menns og kvinners erfaring på elgjakt. Menn hadde i gjennomsnitt dobbelt så mange år «på baken» sammenliknet med kvinner, og hadde skutt over dobbelt så mange elg i snitt. Da er det ikke verst av kvinnene å skyte så å si like mange dødelige førsteskudd.

Men tallene viser også en annen ting: at menn er mer aktive på skytebanen. Dette gjelder særlig mot løpende elg. Kanskje kvinnene trenger å bli oppmuntret til å gi seg i kast med den løpende elgen også – på banen vel å merke.



Menn hadde i gjennomsnitt dobbelt så mange år «på baken» sammenliknet med kvinner, og hadde skutt over dobbelt så mange elg i snitt. Da er det ikke verst av kvinnene å skyte så å si like mange dødelige førsteskudd.

 

Emneord: 

Siste fra Jakt

– Rypas rødlistestatus bør endres

– Lirypas status som «nær truet» må vurderes på ny, ut fra den bestandssituasjonen som nå er avdekket. Det sier NJFFs viltkonsulent Webjørn Svendsen, etter av en fersk NINA-rapport viser klar vekst i bestanden.

Godt rypeår i Sør- og Midt-Norge

Årets rypejakt er over for de fleste. Hva ble status? Og hvordan stemte takseringsestimatene?

Tre ulveflokker sporet i Norge så langt i vinter

Overvåkingssesongen på ulv er i gang. Hittil i vinter er det sporet tre ulveflokker på snø i Norge.

På forsiden nå