Dette trenger du til bukke­jakta

Kun rifle er tillatt under jakt på voksen råbukk i perioden 10. august – 24. september. Jeg har skutt et tredvetalls råbukker med «hjorterifla» mi i 30.06. Dette er slagkraft langt utover behov, men bukken går rett ned. Jeg har også benyttet kaliber .243 Win. Knall og fall her også.

En kompis har forkjærlighet for rekylsvake .223 Rem med 3,6 gram Norma Oryx. Den har nesten identisk kulebane som .243 Win med 6,5 gram Oryx. Det går også utmerket. Så lenge kula sitter der den bør sitte.

Det er skrevet og skrives atskillige spaltemetere om patrontyper og kulevalg til storviltjakt generelt og bukkejakt spesielt. Er du fersk jeger i jordekanten, vit at du trenger ikke noe spesialutstyr for å felle en råbukk i midten av august. Om du har en 308, eller 6,5x55 er underordnet, det viktigste er at rifla er skikkelig innskutt, og at du unngår bukkefeber i jaktsituasjonen. Med kula i vitalt treffområde er bukken død.

Tvil og tro

De seinere år har også kamuflasjeutstyr, ulike typer luktstoff – og ikke minst lokking vært hypet i jaktpressen. Min erfaring er at du hverken trenger å se ut som en kommandosoldat eller lukte rågeit for å lykkes som bukkejeger. Har du postert fire morgener på rad uten å ha sett snurten av noen bukk, kan du naturligvis begynne å lure på hva du gjør feil. Trøst deg med at det sjeldent er utstyret det står på. Samtidig vil en fersk bukkejeger som første gang har tatt i bruk ansiktsmaske og en lokkefløyte – og skyter en bukk etter 20 minutter på post – bli salig i troen.

Kjekt å ha

Utover rifla og kurant ammo, er følgende hjelpemidler viktige i bukkejegerens utrustning:
Riflekikkerten: Sats på et kikkertsikte med stor lysåpning, mellom 40 og 56 millimeter. Forstørrelsen bør nå opp i 10 til 12 ganger. Gå heller ned i størrelse og opp i kvalitet. Bukkejakt i skumringen er der kvalitetsforskjellen merkes best.

Håndkikkerten: Bukkejegerens viktigste verktøy ved siden av rifla. Det fin- nes et stort utvalg i ulike prisklasser på markedet. Sats på en kvalitetskik- kert med god lysåpning og ikke minst god kontrast for å kunne skjelne en smygende bukk i skogkanten. 8x40 er glimrende, blir de større vil vekten bli en ulempe.

Lyddemper: Å sette hørselsvern på rifla, framfor på hodet, har blitt stadig vanligere. I tillegg til at du ikke vekker grunneieren en tidlig morgentime, reduseres rekylen betydelig. I småkalibrede rifler er den tilnærmet fraværende. Denne vissheten gjør at de fleste skyter langt bedre med demper.

Hørselsvern: Kjøp et elektronisk hørselsvern, dersom du ikke
har lyddemper på rifla. Såkalte hørende hørselsvern stenger ikke omverdenen ute, men beskytter ørene i selve skuddsmellen.

Bekledning: Det er luktesansen og hørselen som er råbukkens viktigste forsvarsvåpen, synet er på langt nær like bra. Det er derfor ingen grunn til overdreven vektlegging av kamuflasjetøy. Dette er ikke gåsejakt. En lett jaktdress i diskrè farger, dvs. grønt/grått/ brunt er kamuflasje mer enn godt nok på post, hvor du gjerne har litt avstand til bukken.

Skal du kombinere posteringjakta med smygjakt, foretrekker jeg joggesko framfor tyngre jaktstøvler, forutsatt tørr skogbunn. Trekk gjerne et par tjukke raggsokker utenpå skoene/ støvlene, for mest mulig lydløs framferd.

Skytestøtte: Må du opp i stående for å få fritt skuddfelt til bukken, er frihåndsskyting en utfordring. Løsningen er å søke støtte. En skytestøtte kan du selv banke sammen av eksempelvis to trelekter, men i handelen finnes ulike modeller beregnet både for stående og sittende skyting (tofot).

Lokking: Et økende antall jegere blåser bokstavelig bukkejakta i gang 10. august. Første bud er å lære deg å beherske lokken og de ulike lydene, for å få brunstbukken interessert i din «musikk». Buttolo er en gammel traver som du klemmer på for ulike lyder. Det finnes også lokkefløyter i handelen til formålet.

Sekk: Av det lydløse slaget, i vadmel. Med i sekken; kniv, taustump eller bærestropp.

Mobiltelefon: Legg igjen hjemme. Er ikke dagen helt den samme uten; sett på lydløs.

Sitt komfortabelt

Bukkejakt handler i stor grad om å gjøre seg kjent i terrenget, ta tiden til hjelp og ha evnen til å sitte rolig. Dette høres tilforlatelig ut, men jeg har sett eksempler på at denne tilsynelatende enkle øvelsen volder en del jegere store problemer.

Alle greier å sitte stille i 20 minutter. En time viser seg atskillig verre, for ikke å snakke om tre, om man ikke har selskap av annet enn mygg og knott. Mang en bukk har berget seg en grytidlig augustmorgen, eller sein kveldstime, idet en rastløs jeger har mistet tålmodigheten.

Lite er mer forsmedelig enn når en bukk sender deg en støytende hilsen, før den forsvinner inn i tetta. Ut på jordet kommer den ikke den morgenen.

Skal du tilbringe noen timer i jordekanten eller ved en hogstflate; sørg for å sitte godt. En alminnelig stolsekk kan være grei under kafferasten seinere på høsten, men er uegnet som posteringstol, da sittestillingen blir for anstrengende. Du trenger en stol med ryggstøtte, alternativt – sett deg inntil et tre. Med knærne opp har du også anlegget klart, når bukken plutselig står der.