Hvordan unngå å felle drektige hunndyr har vært et tema blant beverjegere og i forvaltningen i mer enn 30 år. Ufordringen er at det ikke mulig å se om det er et hunn- eller hanndyr, eller om det er et drektig individ. Foto: Kjell-Erik Moseid

Skyt rett bever

Det kom en bever i går kveld. Men det var feil dyr og den fikk svømme videre. God beverforvaltning er felling av unge dyr.
Onsdag, 3. april 2019 - 13:07

– Så lenge dyrene er overfor oss og sitter i ro, har vi full kontroll, hvisker Kim Andre Bergan (29) til Michael Trollsås (15).

I god tid før grålysning neste dag, er vi tilbake ved Trollsåselva, ved innløpet til Goksjø i Vestfold. For å dekke flere spiseplasser og beversklier er vi tvungent til å postere helt åpent, men med ryggdekning fra storskogen rett bak oss.

Østhimmelen begynner å lysne. Et nikk og unggutten forsvinner inn i skogen for en kikkertrunde. Neste år vil han trolig sitte her med eget våpen.

Dagen våkner i en orgie av fuglelyder.

God bestand
– Det er veldig bra med bever her. Tidligere var bestanden for stor. Da skjøt jeg fire-seks bevere i året. Nå er bestanden på et sunnere nivå, hvisker Kim mens han gransker breddene gjennom en håndkikkert, type Swarovski EL 8,5x42.

Skogeieren påpeker at han gjerne vil ha bever i terreng, og er opptatt av å unngå å skyte et eventuelt drektig hunndyr. Samtidig ønsker han ikke at bestanden skal bli for stor. Gnageren står for en del trefelling …

Der kommer den
Der kommer den, opp mot elvesvingen! En nesten umerkelig krusning i det mørke vannet, som blir kraftigere og blir til ringer som sprer seg ut fra «tømmerstokken» som dovent kommer drivende nedover. Spenningen nå er om den vil dra rett inn i hytta straks nedenfor elvesvingen, eller om den vil gå i land på breddene for litt morgensnadder?

Beveren fortsetter å drive nedover. I vannet er det ikke mulig å se om det er et voksent, eller et ungdyr. Så er den på høyden med oss, vinkler og setter kurs rett inn mot ei liten sklie like overfor oss. Straks den er klar til å klatre i land er rifla i posisjon. Et øyeblikk, som føles som en evighet, blir dyret stående i ro. Kim har konstatert ungbever, ei 85 grains vector impulse kule i kaliber 6,5x55 flyr med en fart av 935 meter i sekundet.

Lungeskudd
På så korte hold skyter Kim Andre Bergan vanligvis dyret i overgangen mellom nakke og hode. Da dør den i skuddet, men flyter bedre om den skulle havne i vannet. Nå ble det i stedet et rent lungeskudd, men dyret ligger på skuddplassen.

Michael kan rapportere om en bever et stykke lenger oppe i elva, men får beskjed om å hente hunden, wachtel. Den 17 måneder gamle Støyletuftas Kajsa er jaktsugen så det holder, men har aldri vært på beverjakt tidligere.


Wachteltispa Kajsa apporterer det meste, men denne ungbeveren ble i tyngste laget. Straks hun får fotfeste, klarer hun imidlertid å dra beveren etter seg inn på trygg grunn.

I tyngste laget
Noen minutter seinere er vi samlet. Kajsa blir oppmerksom på den brune klumpen på motstående bredde og hopper i elva, klar for apport. Men dette er ingen and eller gås. Det går greit å dra dyret ut i elva, men så blir beveren i tyngste laget. Beveren søkker på et par meters dyp og må halvveis pilkes opp på grunna hvor Kajsa utålmodig overtar. Der kan hun dra beveren etter seg, og da går det greit. Trygt på land vanker det skamros.

– Ungbever. Perfekt, konstaterer beverjaktentusiast og skogeier Kim Andre Bergan.


En fornøyd trio. Læregutt Michael Trollsås (t.v.) Kim Andre Bergan og en stolt unghund etter utført oppdrag.

Unngå skudd i vannet

Når beveren svømmer, er det bare hodet og litt av ryggen som er synlig. Målet blir da omtrent som ei halv leirdue. Sentralt treffområde er enda mindre; beverhjernen utgjør bare noen centimeter over vannflata.

En del bevere synker selv om de dør i skuddet, men vanligvis flyter en død bever. Du har derfor litt tid på deg til å få den hanket inn. En skadeskutt bever vil derimot dykke, med stor risiko for å gå tapt. Ettersøk under råtten våris, tilnærmet håpløst. Du skal med andre ord være en svært stødig skytter for å løsne skudd på en svømmende bever. I tillegg er det tilnærmet håpløst å skille mellom ulike aldersklasser når dyret er i vannet.

Parolen er derfor: Hold igjen skuddet til beveren har kommet på land- og skyt fortrinnsvis i det øyeblikk beveren sitter vendt innover. Skulle den bykse til i skuddet, så bykser den innover land.


Så lenge beveren er i vannet, er det tilnærmet umulig å fastslå alderen på dyret.

Krevende aldersbestemmelse

Beveren er langt mer aktive i den lyse delen av døgnet på våren enn den er om høsten og vinteren. Våren er derfor den eneste tiden hvor jakt er mulig i noe omfang. Vårjakta stiller imidlertid spesielle krav til deg som jeger.

Fordi det jaktes på våren, kan man risikere å skyte en drektig hunn. En sikker kjønnsbestemmelse i felt er i de aller fleste tilfeller praktisk talt umulig.

Det finnes bare én sikker måte å unngå å skyte en drektig hunn, nemlig kun å skyte unger og ungdyr. Størrelsesforskjellen gjør det mulig å skille unger og ungdyr fra voksne, når du har et sammenlikningsgrunnlag.

Vektklasser

Under vårjakta vil vekta som regel være:

  • Årsunger: 6–7 kilo
  • Toåringer: 10–12 kilo
  • Treåringer: 14–16 kilo
  • Fullvoksen: 18–27 kilo

De fleste vil se forskjell på et ungdyr som veier 10–12 kilo og en voksen bever på 18–20 kilo og mer. Vel å merke når dyret er på land! I vannet er det derimot ganske håpløst å anslå størrelsen på dyret. Dette er bare ett av flere argumenter for å vente med å skyte til beveren er på land.

Gjennom vårjakt har jegeren en forvaltningsmulighet. Ved fellefangst er det rein bingo hvilke dyr som tas ut. En seriøs beverforvaltning forutsetter derfor i praksis vårjakt.


Det viktigste for Kim Andre Bergan er ikke hvor mange bevere han feller på våren, men at han feller unge individer.

Hjelpemidler etter skuddet

  • Truger eller vadebukse for bruk på råtten snø eller i bløte myrer.
  • En stor kastesluk og litt tau/snøre eller ei fiskestang. Ved hjelp av sluken kan man kroke beveren og dra den i land.
  • Tilgang til båt, eller en kano, gjør det som regelen enkelt å berge skutt dyr som ligger kronglete til etter skuddet. En pilk eller båtshake bør inngå i utrustningen, dersom beveren skulle synke.
  • Et godt hode/nakkeskudd gjør at luftveiene blokkeres, slik at lufta i lungene ikke slipper ut. Da vil som regel beveren flyte, og kan apporteres av en kraftig hund som wachtel eller vorsteher. Husk båndtvangen fra 1. april.


En dyktig apportør kommer til sin rett, også på beverjakt. Legg merke til lina, på grunn av båndtvangen fra 1. april.


Kan vi unngå å skyte drektig bever?

Av Hanna Kavli Lodberg-Holm

Bever er en av de få artene i Norge som jaktes på våren, rett før beverhunnen skal føde. Jakten er mest intens mot slutten av april, og det virker som drektige hunner er mest utsatt for å bli skutt.

De fleste beverne føder en gang i løpet av våren, men vi vet ikke hvor mye tidspunktet varierer på landsbasis. Vårjakten innebærer derfor en viss risiko for at hunnbeveren blir skutt rett etter fødsel, mens hun fortsatt dier. Forskerne prøver nå å finne fødselstidspunkt for bevere i ulike deler av Norge, og denne forskningen kan bidra til å sikre en forsvarlig vårjakt på bever.

  • I dag kan man jakte og fangste bever fra 1. oktober til 30. april. Noen steder blir jakttiden utvidet til 15. mai ved sein vårløsning.
  • Forskning på beverjakt har vist at det første dyret som blir skutt i en beverkoloni i 31 prosent av tilfellene er en drektig hunn. Dette er en såpass høy andel, at det tyder på at drektige hunnene er mer utsatt for å bli skutt.
  • Forskning på beverens aktivitet ved hjelp av GPS loggere, viser at hunner og hanner har helt like aktivitetsmønstre. De svømmer inn og ut av beverhytta på samme tidspunkt, beveger seg like langt fra hytta, og tilbringer like mye tid på land.
  • Det reproduserende paret bruker mer tid på å duftmarkere grensene rundt territoriet, sammenliknet med deres voksne avkom. En jeger som plasserer seg ved en duktmarkeringsplass, har derfor større sjanse for å skyte enten den reproduserende hunnen eller hannen.
  • Jegerne kan unngå å skyte drektige hunner ved å rette jakten mot en beverkoloni. Hvis man derimot skyter en bever i hvert territorium langs en elv eller innsjø, er sjansen stor for at man skyter flere drektige hunner, og sterkt reduserer den lokale beverbestanden.
  • Jakt på drektige hunner kan raskt føre til lokal overbeskatning, fordi man ikke bare fjerner en bever fra bestanden, men også årets avkom. Et 25 prosent uttak kan dermed føre til en reduksjon på 45 prosent i antall aktive beverterritorier.


Hvordan unngå å felle drektige hunndyr har vært et tema blant beverjegere og i forvaltningen i mer enn 30 år. Ufordringen er at det ikke mulig å se om det er et hunn- eller hanndyr, eller om det er et drektig individ.


Hjelp beverforskerne

Det Norske Beverprosjektet mottar støtte fra Miljødirektoratet for å fastsette fødselstidspunktet for bever på ulike steder i Norge.

Over en 20 års periode har det Norske Beverprosjektet aldri fanget drektige beverhunner i perioden 26. mai til 9. juni. Vekten på unger og fostre har imidlertid vist at det sannsynlige fødselstidspunktet er en gang i perioden 1–24. mai, altså kun en dag etter av den ordinære vårjakten er avsluttet.

Denne forskningen er hittil kun utført i Telemark, og man vet fortsatt ikke hvor mye fødselstidspunktet varierer i andre deler av landet.

Det Norske Beverprosjektet ønsker å få innlevert skutte beverhunner for å kartlegge fødselstidspunktet i hele Norge. Skyter du en drektig bever under årets jakt; kontakte lederen for det norske beverprosjektet, Frank Rosell: Frank.Rosell@usn.no eller Christian.A.Robstad@usn.no.


 

Emneord: 

På forsiden nå