Ofte er det de samme jegerne som jevnt og trutt får dyr på post. Det er neppe tilfeldig.

Bli en postmester: 10 tips for bedre posterings­jakt

Å få elg, hjort eller rådyr på post, handler ofte om mer enn flaks. Med Jakt & Fiskes sjekkliste for postjegere bedrer du oddsene i din favør.
Søndag, 30. september 2018 - 15:13

Artikkelen er tidligere publisert i Jakt & Fiske # 10, 2017.

Når du er sikker på at du har «riktig dyr» på post, er det bare å vente til du har klar sikt mot vitale deler og sikker bakgrunn.

Vidar Nilsen

Posteringsjakt på hjortevilt kan foregå på forskjellige måter, fra den enslige jegeren som setter seg i jordekanten og venter på at rådyrbukken eller hjorten skal dukke opp, til tette postrekker under drivjakt uten hund, eller en håndfull jegere strategisk plassert i terrenget under jakt med hund.  

Ulike jaktformer krever ulike vurderinger når en skal plassere poster. Det essensielle ved plassering av poster er selvsagt å ha poster der hvor dyra passerer, enten det er ei åpen myr, et fast dyretråkk i tjukkeste skauen eller en dal dyra drives gjennom. Uansett bør det være tilstrekkelig åpent, passelig avstand og sikker bakgrunn, slik at det er forsvarlig å skyte fra posten.

I mange jaktlag er de faste postene et resultat av mange tiår med erfaringer, og det snakkes gjerne om «gode poster» og «dårlige poster» basert på hvor mange fellinger det har vært på postene opp gjennom åra. Noen jegere har også mer «flaks» enn andre, og har skutt dyr både på gode og dårlige poster. Andre har «uflaks», og ser sjelden dyr, uavhengig av postens status som «god» eller «dårlig».


Det kan bli mange lange og kjølige dager på post. En fjellduk er godt å ha for hånden. Ved siden av å varme og kamuflere godt om du sitter i åpent lende, bidrar den i noen grad til å redusere luktsignaturen din. Her fra elgjakt på Vikna.

Om man ser bort fra lokkejakt, er det noe begrenset hvor mye jegeren kan «styre» et vilt dyr inn mot egen post, men enkelte ting kan man påvirke selv: Lukt, bevegelse og lyd er det viktigste man kan og bør ta hensyn til ved alle former for posteringsjakt – både når det gjelder postplassering og opptreden på post.

Tilrettelegging
Skal du smyge deg fram til god-posten for å felle et rådyr på innmarka en tidlig morgen, er slaget tapt før du kommer fram om du braser i kratt og har vinden i ryggen. Stikkordet er tilrettelegging, og ved slik posteringsjakt etter f.eks. rådyr og hjort, er det mye du kan gjøre for å forbedre sjansene. Første bud er å sjekke vindretningen før du smyger deg på post. Man vil snart oppdage at det kan være lurt å ha flere alternative veier til en post – eventuelt alternative poster for bruk ved ulike vindretninger.

For å unngå unødig støy, bør adkomstveiene inn til postene ryddes i forkant av jakta. Det er også en fordel å tilrettelegge posten slik at du er godt skjult, og kan komme i stilling uten at dyr som befinner seg på innmarka kan se deg. Sørg for å ha målt opp avstander på forhånd, da vil du raskere kunne gjøre gode vurderinger av skuddsituasjoner.  


Ei elgkolle med to kalver kommer luntende forbi posten, uten å ense jegeren som sitter klar.

Ved bruk av faste poster på innmark, kan det være aktuelt med ytterligere tilrettelegging. Bruker du jakttårn, kommer du høyere i terrenget, noe som kan bidra til at du i mindre grad sender menneskelukt rett i nesa på dyra (selv om en også ved bruk av jakttårn bør ta hensyn til vindretning).

Jakttårn gir som oftest trygge skudd ved at det skytes ned mot bakken, og de fleste jakttårn er laget slik at en kan skyte med anlegg. Har du ikke jakttårn, kan et enkelt kamuflasjetelt være redningen ved ugunstige vindforhold, eller der hvor den «optimale posten» ligger på en plass hvor det ikke er naturlig godt skjul.

Drivjakt
Under drivjakt er det andre forhold man må tenke på enn under posteringsjakt på innmark. Postene er kanskje så tett plassert at jegerne kan se hverandre, og den enkelte post er ofte ikke tilrettelagt utover et nummerskilt som angir «her er posten». Ved en slik jaktform må alltid sikkerheten være i høysetet, og aktuelle skytesektorer må avtales på forhånd – spesielt om dyr kan være skytbare fra flere poster samtidig.

Hva kan så jegeren gjøre for å bedre sine sjanser på posten han har fått tildelt? For det første gjelder det å finne seg en plassering som gir en god skytestilling og god oversikt over området som skal dekkes. Har det grodd litt igjen siden sist posten ble brukt, kan det være greit å ha ei lita greinsaks i sekken for å ta unna en og annen kvist som henger i veien. Men selv om det er god tid til drevet starter, bør du ikke sette i gang med tømmerhogst. Dyra kan ofte stå nærmere enn du tror.

I likhet med jakt på innmark, kan det være greit å vurdere avstander og finne seg en god skytestilling så snart en kommer på post, og det hele bør gjøres uten for mye romstering og bråk. Så lenge du sitter på posten, bør du være rolig. Å fylle kaffekoppen og ta seg ei brødskive går som oftest greit, men unngå brå bevegelser og klunking med termosen.


Den bakerste kalven går i bakken etter et velplassert skudd. Nå begynner arbeidet.

Ikke gå i radiofella
Jaktradio er et flott hjelpemiddel under drivjakt, men i enkelte lag kan nok informasjonsflyten bli litt i overkant av hva man faktisk har behov for. Skravling på sambandet er kanskje den beste garantien for å slippe dyr på post. Bruk øreplugg og en mikrofon festet i jakkeslaget – og hvisk i mikrofonen! Husk at jaktradioen skal være et hjelpemiddel, og ikke et medium for underholdning.

Postdisiplin under drivjakt innebærer også at man sitter i absolutt ro til drevet er avsluttet. Forlat aldri posten uten at det er avklart med jaktleder og/eller nabopostene. Ingenting er mer irriterende enn at naboposten dukker opp i synsfeltet akkurat i det du skal til å felle ditt livs elgokse. Langt mer alvorlig enn en spolert skuddsjanse, er selvsagt det sikkerhetsmessige. Selv om det alltid er skytterens ansvar å unngå vådeskudd, kan alle bidra til å unngå risikosituasjoner. 

Vindretning
Hva så med vindretningen under f.eks. drivjakt eller jakt med hund kombinert med posteringsjakt? Under jakt med hund vil som oftest søket gå mot været (vinden), og postene er ikke sjelden plassert med vinden i ryggen. Ved å plassere seg godt i le for vinden kan posteringsjegeren begrense sjansen for å bli oppdaget av dyr som står i terrenget. Det samme gjelder ved drivjakt uten hund. Har du som posteringsjeger vinden i ryggen, bør du prøve å komme deg i le for å sette minst mulig lukt i retningen dyra kommer fra. Et alternativ kan være å bruke en fjellduk, om det ikke er andre muligheter for komme seg i le.

I motsatt fall, når postjegerne har vinden midt i fleisen, skulle en kanskje tro at alt var fryd og gammen. At dyra oppdager driverne, er jo i utgangspunktet litt av poenget ved drivjakt. Hjortevilt har imidlertid en tendens til å trekke mot vinden, og det er da relativt stor sjanse for at enkelte dyr vil velge «å finte» ut driverne framfor å la seg drive med vinden mot postene.

Trikset er da å sørge for å ha såkalte bakposter på steder hvor en erfaringsvis vet at dyra lurer seg tilbake gjennom driverrekka. Betegnelsen bakpost oppfattes av mange som en litt annenrangs post som tas i bruk når det er postskyttere «til overs». Sannheten er at dette ofte kan være gode poster. Det vil ofte være dyr som lurer seg ut av et drev, men det oppdages aldri fordi man kanskje ikke bruker bakposter, og jaktlaget vet derfor heller ikke hva de har gått glipp av.

Skuddet
Så sitter du der, og dyret dukker opp. Da gjelder det ikke å kaste alle forberedelser på båten og glemme at det er nå oppdagelsesrisikoen er størst. Du har selvsagt rifla klar, uten at du må strekke deg langt eller foreta store bevegelser for å komme i skytestilling. Er det én gang alle bevegelser må være rolige, så er det nå. Har du ikke rukket å få rifla i anlegg før dyret står på 30 meter og har satt øya i deg, så «frys», og vent til dyret beveger seg eller ser bort før du fullfører anleggsbevegelsen.


Et jakttårn bidrar til trygge skudd, og du begrenser dyrets mulighet til å få ferten av deg. Legger du litt arbeid i tårnet, kan det også gi ly for vær og vind.FOTO: CCAT82/iStockphoto

. Hjortevilt som kommer rolig gående, vil som oftest stoppe av en liten plystrelyd, men ikke prøv å stoppe dyret med plystring før du har trådkorset på rett plass og er klar til å skyte. Så snart skuddet er avfyrt, bør du prøve å få med deg skuddreaksjonen på dyret, og ta alltid et raskt ladegrep for å være klar med et eventuelt oppfølgingsskudd.

Ettersøk
Forsvinner dyret ut av synsfeltet, så merk deg stedet hvor dyret forsvant. Eksakt påvisning av skuddplass og fluktretning gjør det lettere å gjenfinne dyret raskt. Dette er også verdifull informasjon hvis det skulle bli aktuelt med ettersøk. Ha gjerne med deg litt merkebånd eller noe annet som du kan merke skuddsted og fluktretning med. Det gjør det enklere for en ettersøksekvipasje å komme raskt i gang.


Et naturlig høyde kan gi mange av de samme fordelene som et jakttårn. Her fra rådyrjakt i Flekkefjord.

10 tips for bedre posteringsjakt

→ Tilrettelegg faste poster. En post med ryddet adkomstvei, kjente avstander, ryddet skytefelt, godt skjul og mulighet for fast anlegg, er en post som gir god uttelling når sjansen byr seg.

→ Ta hensyn til vindretning. Jakt gjerne med vind fra alle kanter, men vær bevisst på hva du kan gjøre for ikke å bli oppdaget selv når vinden er ugunstig. Så langt det er mulig, bør du ha alternative poster for ulike vindretninger. Bruk av jakttårn, poster i le, fjellduk eller kamuflasjetelt kan bidra til å redusere luktsignaturen.

→ Kle deg godt og unngå hvite «varselflagg» i form av bare hender og hode som beveger seg mot mørk skogsbakgrunn. På post skal du sitte i ro, og utover høsten blir det fort kjølig.

→ Finn deg en god sittestilling, som fortrinnsvis også bør være en god skytestilling. Det hjelper lite å sitte godt på post om stillingen er uegnet å skyte fra.

→ Bruk støtte der det er mulig, gjerne i form av skytestokk/tofot. Da kan du ha rifla liggende klar i skytestilling over lengre tid enn du klarer på frihånd, og du sikrer deg uansett best mulige marginer.

→ Hold deg i ro. Det betyr ikke at du ikke kan røre en muskel, eller ta en kopp kaffe og en matbit (som ikke er innpakket i kraslende matpapir), men gjør ditt ytterste for å unngå støy og brå bevegelser.

→ Utvis god postdisiplin. Ved jakt sammen med andre er det viktig at du ikke forlater posten uten at jegerne rundt deg vet det. Bruk jaktradio, men vær disiplinert.

→ Bruk signalfarger. Det betyr lite for dyra om du går i gult eller grønt, men det betyr noe for jegerne rundt deg.

→ Ha med nødvendig utstyr. Eksempelvis kniv, merkebånd for merking skuddplass, tau, mat og drikke, jegeravgiftskort og mobiltelefon. Husk også at det fort blir mørkt på høsten, så ha gjerne ei lita lommelykt som fast inventar i jaktsekken.

→ Skyt kun gode skudd. Har du forberedt deg godt, avstanden er passelig og dyret har bredsiden til, så skyt om du føler deg komfortabel med situasjonen. Husk at dyr i bevegelse, lang avstand og skrå vinkel gir økt sjanse for skadeskyting og bomskudd. Det er jegerens ansvar å kjenne sine egne begrensninger som skytter. Du skal aldri angre på et skudd som ikke ble avfyrt, og det er en selvfølge at du ikke kritiserer jaktkamerater for ikke å ha skutt mot et dyr de har hatt på post.


Hvis du alltid opptrer som om det er dyr i nærheten, øker sjansen for å få dyr på post.

På forsiden nå