Stamfiske i anadrome vassdrag om høsten er navet i mange foreninger, et fiske som også kan avdekke eventuell oppgang av rømt oppdrettslaks.

Genetisk uheldig

Settefiskproduksjon har uheldige genetiske effekter på de stedegne stammene, ifølge ny kunnskap. Mjøsa Felles Fiskeforening mener dette kan løses ved å ta ut mer stamfisk fra de stedegne stammene.
25. august 2020
Vi har ingen mål om å stenge klekkerier. Men det beste er utvilsomt at fisken får konkurrere og gyte naturlig.

Heidi Hansen, Miljødir.

Laks- og innlandsfiskloven har som overordnet mål å sikre naturlige bestander og deres leveområder. Loven gir grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkasting til beste både for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Kan fiskeutsetting være en egnet metode for å øke denne avkastningen?

Det er nå seks år siden Miljødirektoratet presenterte nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Hovedbudskapet var at man i størst mulig grad skulle erstatte fiskeutsettinger med naturlig produksjon.

I dag kultiveres 50 anadrome bestander langs kysten fra Østfold til Nordland. Ifølge Miljødirektoratet foreligger det imidlertid ingen planer om å legge ned klekkeriene.


I dag kultiveres 50 anadrome bestander langs kysten fra Østfold til Nordland.

Anleggsseleksjon

– Vi har ingen mål om å stenge klekkerier, men vi ønsker å evaluere fiskeutsettingene. Hvis fiskeutsettinger viser seg å være unødvendige eller skadelige, er det ikke noe poeng å fortsette. Fiskebestander bør i størst mulig grad klare seg selv, sier seniorrådgiver Heidi Hansen i Miljø- direktoratet.

Lakselus og rømt oppdrettslaks er et velkjent problem for villfisken langs vestlandskysten og nordover til og med Nordland.

– Kan fiskeutsetting hjelpe sårbare stammer i dette området?

– Tvilsomt. Forskning viser at kultivert fisk gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk, både når det gjelder overlevelse og tilbake- og feilvandring.

Hansen viser til uheldige effekter etter såkalt anleggsseleksjon på fisk: Når anleggsfisk får en seleksjon på å være i anlegg og ikke i naturen, vil det på sikt føre til at bestanden står dårligere rustet til å takle fremtidige miljøendringer. Dette fordi de genetiske egenskapene til bestanden endres.

– Det beste er utvilsomt at fisken får konkurrere og gyte selv, poengterer Hansen.


Miljødirektoratet ønsker å evaluere fiskeutsettingene. Hvis utsettingene er unødvendige, er det ikke noe poeng å fortsette med dem.

Smoltutsetting verst

– Har fiskeutsettinger i anadrome vassdrag egentlig ført til mer skade enn gavn?

– Noen ganger vil fiskeutsetting være eneste mulighet til å opprettholde en bestand. Da er det viktig at dette foregår på riktigst måte for å unngå skade på eventuelt naturlig forekommende bestand, samtidig som man ønsker å bevare størst mulig genetisk variasjon hos fisken i vassdraget.

– I hvilken type lakseelver kan fiskeutsetting forsvares de neste årene?

– I elver der fiskebestander er i en reetableringsfase, som f.eks. etter bekjempelse av Gyrodactylus salaris eller sur nedbør. Hvis det skal settes ut fisk, bør utsettingene foregå på yngst mulig stadier av fisk, sier hun.

Mens rognplanting regnes som beste metode for å unngå negativ påvirkning fra kultivering, gir smoltutsett vanligvis størst negativ effekt.

Rognplanting i regulerte vassdrag

Hva med regulerte vassdrag? Noen slik vassdrag har fortsatt utsettingspålegg, men erfaringer viser at effekten på innsiget av gytefisk kan være liten, ifølge Roy M. Langåker ved Miljødirektoratet.

– Det finnes likevel noen eksempler der fiskeutsetting bidrar til en vesentlig del av innsiget av gytefisk, gjerne der laksesmolten i tillegg slepes ut fjorden, som i Vosso og Suldalslågen.

Langåker minner om at ny kunnskap viser at fiskeutsetting har uheldige genetiske effekter på de stedegne bestandene.

De siste årene er derfor utsetting av lakseyngel i regulerte vassdrag betydelig redusert i Norge.

I vassdrag der det fortsatt drives fiskekultivering, er det ønskelig å erstatte fiskeutsetting med rognplanting. Dette gjennomføres da også i mange vassdrag.

Lakselusa dreper

– Hva er alternativet til fiskeutsetting?

– Ulike habitattiltak, økt vannslipp og andre nødvendige endringer i driften av regulerte vassdrag vil i de fleste tilfeller gi gode resultater. Slik kan den naturlig produserte smolten, som er tilpasset livsmiljøet i det enkelte vassdrag, økes, sier Langåker.

NJFF støtter i stor grad Miljødirektoratets syn, men mener smoltutsett fortsatt kan være formålstjenlig i kystområder som sliter med lakselus.

Det sier prosjektleder villaks i NJFF, Alv Arne Lyse, som legger til at dette bør gjelde selv om vassdragene isolert sett produserer nok smolt.

– Problemene med lakselus var i utgangspunktet et vestlandsfenomen, men har spredd seg nordover til og med Nordland. Hvis vi hadde kuttet ut kultiveringen på Vestlandet for 30 år siden, ville laksen vestpå i enda større grad enn i dag vært genetisk oppdrettslaks.

Stamfiske avdekker oppdrettslaks

Lyse nevner Suldalslågen i Rogaland, der hver tredje fanget laks stammer fra klekkeriet, noe som representerer det høstbare overskuddet.

– Hvis klekkeriet i Suldal legges ned, vil elva bli stengt i løpet av fem år, understreker Lyse og legger til:

– Stamfisket i elvene om høsten vil også avdekke eventuell oppgang av oppdrettslaks.

– Så klekkeridrift og stamfiske i laksevassdrag har fremdeles livets rett?

– Ja, i kystområder som sliter med lakselus. Disse områdene vil bare bli større de neste årene, sier Alv Arne Lyse.

I 2010 overtok fylkeskommunene forvaltningen av innlandsfisk, med fylkesvise kultiveringsplaner. Anbefalingen fra Miljødirektoratet er den samme.

– Det optimale er at fisken får gyte i vassdragene enten det er anadrom fisk eller innlandsfisk. I den grad man skal sette ut fisk, bør det i størst mulig grad benyttes stedegen fisk, fremhever Heidi Hansen.

Behov for støtteutsettinger

Rådgiver Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband støtter direktoratets retningslinjer, men påpeker likevel at det fremdeles er behov for fiskeutsettinger i flere fjellområder.

Dette kan være der det ikke finnes naturlig rekruttering, der det fremdeles er sure vann og i områder med høyt fiskepress.  

– I noen vann er det også næringsfiske, med behov for støtteutsettinger.

Lande sier seg enig i at overbefolkning av fiskevann etter fiskeutsettinger har vært et problem, særlig når man har fått levert en hel del «gratis» fisk som del av konsesjonsbetingelsene ved vannkraftutbygginger.
De siste årene har imidlertid bevisstheten rundt problematikken økt.

– Fjellstyrene driver også et aktivt prøvefiske for å sikre seg at riktig mengde blir satt ut. Prøvefiske og/ eller fangstregistrering er noe de fleste som driver med utsetting bør gjennomføre, sier han.


Settefiskanlegget i Hunderfossen har vært en ubetinget suksess, ifølge Mjøsa Felles Fiskeforening.

– Fiskeutsettingene må fortsette

I Innlandet har reaksjonene vært sterke etter at Fylkesmannen i fjor foreslo å stanse utsettingen av 15 000 ørreter i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa.

Fylkesmannen viser til at det har vært en gledelig økning av villfisk både i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen over tid. De siste årene har mellom 600 og 1000 ørreter vandret forbi Hunderfossen.

Mjøsfiskerne mener derimot bestemt at utsettingene må fortsette. Morten Øverby er leder i Mjøsa Felles Fiskeforening, en sammenslutning av lokalforeninger rundt Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Han fremhever at settefiskanlegget i Hunderfossen, som årlig produserer ca. 25 000 smolt, har vært en ubetinget suksess.

Fiskeforeningen kjøper ikke argumentet om at settefiskproduksjon har uheldige genetiske effekter. Et teoretisk argument, mener de.


Effektkjøring av Hunderfossen kraftverk kan føre til stranding av fisk. I tillegg havner utgytt fisk i turbinene.

Kraftverket må moderniseres

– Dette mener vi kan løses enkelt ved å ta ut mer stamfisk fra stedegen stamme. Det er heller ingen forskning som viser at det finnes noen uheldige genetiske avvik med mjøsørreten.

– Men naturlig gyting er vel det beste?

– Jo, men når de naturlige forholdene er ødelagt må vi fortsette med settefiskproduksjon. Problemet er Hunderfossen kraftverk, der utgytt fisk og smolt kan havne i turbinene under nedvandring. I tillegg fører brå vannstandsendringer til stranding av fisk.


Mellom 600 og 1000 ørret vandrer opp fisketrappa i Hunderfossen.

Øverby forteller at Eidsiva vannkraft ble anmeldt i fjor, da det tilfeldigvis ble oppdaget stranding av storørret etter effektkjøring av kraftverket. Anmeldelsen ble henlagt.

– Settefiskproduksjonen må fortsette inntil Hunderfossen kraftverk blir modernisert, fremhever Øverby, som frykter de positive tallene i fisketrappa i Hunderfossen er midlertidige.
– Dersom utsettingene stanses, kan det bety at det om noen år bare vil være få villfisker igjen i Mjøsa.


Fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i NJFF understreker at selv om reduksjon i fiskeutsettinger i all hovedsak har vært riktig, utgjør det fortsatt et viktig bidrag for å bevare bestander og skape et attraktivt fiske. Foto: Vegard Veberg

– Smoltutsettinger bør unngås

NJFF mener reduksjonen i fiskeutsettinger i all hovedsak har vært riktig. I en del tilfeller må likevel utsettingene gjennomføres i uoverskuelig fremtid. I noen tilfeller kan det også være behov for å øke utsettingen.

Det sier NJFF-fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth, som påpeker
at fiskeutsetting fortsatt utgjør et viktig bidrag for å bevare bestander og skape et attraktivt fiske.

Fjeldseth nevner inngrep, forsuring eller andre menneskeskapte utfordringer som eksempler på faktorer som kan redusere bestandenes reproduksjonskapasitet betydelig.

NJFF erkjenner at det må tas særlige hensyn for å opprettholde et best mulig naturlig genetisk mangfold, spesielt i vassdrag med anadrom laksefisk og storørret.

– Smoltutsettinger bør unngås, men kan i særskilte tilfeller være siste utvei. Forutsetningen er at utsettingsmaterialet er av best mulig kvalitet, både genetisk og med hensyn til å takle overgangen til oppvekstområdene, sier Fjeldseth.

Siste fra Fiske

Fiskertips:

Ringfrie stenger – ikke bare en gimmick

Stenger uten ringer kan ikke brukes til alt, men til dorging og havfiske er de et glimrende alternativ til tradisjonelle ringstenger. Likevel har mange fortsatt til gode å prøve dem.
Sesonganalysen:

2020 - oppløftende for laks og fiskere

Bunnsolide fangster i Trøndelag, godt fiske i Nordland og en klar bedring i mange elver på Vestlandet. Det er det store bildet fra årets laksefiske.
Rogaland:

Et krafttak for sjøørreten

– Det er på høy tid å snu den negative trenden for sjøørreten, fastslår Knut Ståle Eriksen, fiskeutvalgsleder i NJFF- Rogaland.

På forsiden nå