Slik tar du påskeørreten

Som sjøørretfisker bør du gjøre som Bjørnsson – velge deg april.
Tirsdag, 2. april 2019 - 11:56
Sjøørretfiske i sjøen har i løpet av tre tiår blitt det nye folkefisket.

Våren er en sprudlende tid, idet naturen våkner til liv fra vintermørket. I takt med at det blir stadig varmere i vannet, søker sjøørreten inn på grunnere vann. Selv om den sjelden vandrer langt fra fødeelva si, er fisken langt mer aktiv enn i den kaldere årstida.

I april skal sjøørreten feite seg opp, og er trolig akkurat som deg – fiskesugen så det holder.

I løpet av tre tiår har sjøørreten blitt en av våre viktigste sportsfiskearter. Dugnadsarbeid i gytebekker, nedgang i kysttorskbestanden, og allemannsretten, med lett tilgjengelige fiskeplasser, har dannet grunnlaget for det nye folkefisket.

På de fleste steder langs kysten, er vekstrikdommen og fødeutbyttet størst inne ved land.

Når du skal fiske sjøørret, må du alltid lete etter steder hvor den finner mat og vegetasjon. Områder med strøm, rundt holmer og skjær, kan være attraktive fiskeplasser, forklarer Jakt & Fiskes sjøørretekspert, Tommy Egra. Han har jobbet med sportsfiske i hele sitt liv, og er aktiv skribent og foredragsholder om sjøørret i Skandinavia.


Sjøørret patruljerer langs marbakker og tangbelter. Fiskeren lyktes her med reke og kastedupp.

Sjøørretbunn
Klassisk sjøørretbunn veksler mellom sand og mudder, blåskjellbanker og store steiner. Men også badestrender kan være interessante fiskeplasser, så lenge de har litt vegetasjon i form av ålegress og blæretang.

– Sjøørreten jager på steder der byttedyrene skjuler seg – i tangsamfunnet, eller på utsiden av steiner, hvor kutlinger kan gjemme seg. Når vanntemperaturen stiger, øker produksjonen av byttedyr. Og sjøørreten flytter seg etter maten, enten det er tanglopper, mysis, børstemark eller reker.


En klassisk storørretplass ut mot havet, med oksygenrikt vann og store steiner, som gir skjul for byttedyr.

Brakkvann
I sjøvannet som får tilløp fra ferskvann, finner du ofte rikelig med fisk om våren, men sjelden de største eksemplarene.

– Brakkvann er en skikkelig fiskemagnet. Men her får du sjelden sjøørret over to kilo. Mindre fisk søker brakkvann når vanntemperaturen går under tre-fire grader, fordi den har problemer med saltinnholdet i kroppen. Får du større fisk i brakkvannsområder, er de som regel brune, forklarer Egra, og legger til:

– Det er to typer sjøørret du vil ha: Fisk som har kommet seg igjen (oppnådd god kondisjon) etter gyting, eller fisk som har stått over gyting.

Utaskjærs
Stor sjøørret har få problemer i kaldt vann, og finnes gjerne ut mot åpent hav. De største fiskene liker å ha nær kontakt med mye strøm. I den ytre skjærgården, har de oksygenrikt vann og god tilgang på føde, som blant annet brisling.

– Grunne sund og kanaler, er også fiskemagneter, på grunn av strøm og rikelig med skjulesteder for sjøørretens viktigste byttedyr, påpeker Egra.

Hvert nærområde er unikt. Bruk derfor lokalkunnskap, spør om råd fra din nærmeste lokalforening, fiskebutikk eller på sosiale medier. Ved hjelp av flyfoto blir du bedre kjent med fiskeplassene før du drar på fisketur.


Såkalt «leopardbunn» refererer til ujevnheter plassert på jevn bunn, som byttedyr og sjøørret ferdes i.

Slik angriper du sjøørretfisket

Fram til det kommer føde i fjorden i form av brisling, har sjøørreten lite å spise. Om våren er derfor fisken desperat. Dorgefisket nord i landet starter gjerne en måned seinere enn i sør. Sjøørretekspert Tommy Egra understreker at klimaendringene gjør at gamle myter hviskes ut.

– Tidevannsstrømmer og klimaendringer påvirker sjøørreten, enten på grunn av temperatur eller mattilførsel. Snøsmelting får ferskvann tidligere ut i sjøen. Ting forskyver seg. Alt henger sammen.

Vanntemperatur
Om våren må du som sjøørretfisker forflytte deg ofte. Buktene du fisker deg igjennom, kan ha betydelige temperaturforskjeller, som igjen påvirker hvor fisken befinner seg.

– Mens den ene bukta har 3 °C, kan den andre holde 7 °C. Sjøørreten vil nesten alltid søke inn mot varmere vann, fordi maten fins der, forklarer Egra.

Optimale fisketemperaturer er mellom 6–10 grader. Blir det varmere i vannet, har sjøørreten sin «komfortsone». Da har den nok med mat, og er vanskeligere å komme på talefot med.

Løsningen kan være fiske fra båt.

– Fordelen er at du raskt kan bytte sider av fjorden, eller følge etter fugler og fiskestimer. Å kaste fra båt er svært effektivt og gir erfaringsmessig større fisk i snitt enn fisket fra land, ifølge Egra.

sjøørret, fiskeplass, fluefiske
Trange sund og kanaler, er effektive fiskeplasser. Foto: Vegard Veberg

Variasjon
Han anbefaler å justere innsveivingshastigheten etter vanntemperaturen.

– Sveiv rolig når det er kaldt (under 6 °C) i vannet, og raskere når det er varmt (over 6 °C). Det gjelder å prøve seg fram og variere. Husk at lokkemiddelet bør bevege seg ganske likt som det du imiterer. Sluk og streamer skal bevege seg som fisk, mens reker går i små rykk. Spinnstopp er dessuten alfa og omega for sjøørreten – uansett årstid, understreker Egra.


Pålandsvind

Drittvær eller fiskevær?

Værforholdene kan avgjøre om vannet er blankt eller grumsete, samt hvor fisken beiter. Mens pålandsvind ofte gir dårlig vær, gir fralandsvind ofte bra vær. Flere faktorer påvirker imidlertid sjøørretfisket, som gjerne er kjempebra i drittvær. 

Når vannet er vesentlig kaldere enn lufta, er pålandsvind ofte best. Da varmes overflatevannet opp og blåses mot kysten. I bukter og viker samles vannet opp og presser ut det kalde. Pålandsvind kan også føre til at bølgene virvler opp næringsstoffer som sjøørreten spiser.

På kalde dager, når overflatevannet forblir kaldt, er fralandsvind ofte best. På områder med konkav kystlinje, vil da det kalde vannet blåse bort fra land, mens varmere vann suges inn fra dypet. Om våren må du alltid søke etter steder hvor vannet er varmest. Det er her byttedyrene finnes.


Fralandsvind.


Kystwobbler (Vicke Original – sluk i plastikk)

Tommys utvalgte sjøørretagn:

Det kan være vanskelig å orientere seg i utstyrsjungelen. Vår sjøørretekspert Tommy Egra har derfor valgt fem ulike kategorier kunstige agn til sjøørretfiske. Tar du med deg et eksemplar fra hver kategori, har du større sjanse for å få fisk, lover han.

Han anbefaler å bruke minst fem eksemplarer på hvert sted, før du bytter fiskeplass.

  1. Kystwobbler (Vicke Original – sluk i plastikk)
  2. Utstanset skjesluk (Sølvkroken Jensen Sea Trout – sildeimitasjon)
  3. Støpt sild- og gjennomløpssluk (Kinetic Sømmet).
  4. Softbait (Storm Naturistic – brisling-imitasjon i gummi).
  5. Wobbler (Rapala Shadow Rap – kastewobbler).


Vaskebjørnen er en effektiv sjøøretfanger, som imiterer kutling. Foto: Eivind Berulfsen

Fluer

Flue er noe av det beste du kan fiske med i jakta på sjøørreten, pga. overlegne imitasjonsegenskaper og rolige presentasjoner. Da sjøørreten spiser mye smått, er det en stor fordel å kunne gå ned betraktelig i krokstørrelse.

Imitasjonsfiske med børstemark eller diverse reke- og småfiskimitasjoner – noen av ørretens viktigste byttedyr, kan være svært effektivt på langgrunne strender. Ikke glem små tangloppeimitasjoner heller, da det er noe sjøørreten virkelig kan gasse seg på i disse dager.


Bunny Bugger består av bindetråd, lim og kaninhår – en enkel og robust sjøørretflue som anbefales under nattfiske. Foto: Knut Johan Ruud


Les også: Fem steder for stor sjøørret, Sjøørretnerdens beste tips, Her svømmer den største sjøørreten og Slik lykkes du som sjøørretfisker.


 

På forsiden nå