Ta et beist på isen i vinter

Stadig flere sportsfiskere har de siste årene begynt å spesialisere seg på gjedde, sommer som vinter. Skal man fange storgjedda på isen, er det meiting med agnfisk som gjelder.
Torsdag, 3. januar 2019 - 16:18

Hver gang NJFF Østfold tar med seg ungdommer på fisketur i ferskvann, har gjedda en tendens til å bli det store målet. Rovfisken med det store,

tannbesatte gapet har en helt egen appell, garantert fordi den blir stor, kjemper godt når den er kroket og inngir respekt. Dette trigger også durkdrevne sportsfiskere.

Du trenger en ganske kraftig stang for å kjempe med de største gjeddene. Det er en fordel om den ikke er for lang, da du før eller seinere må bort til hullet og dra opp gjedda, samtidig som du holder stanga. Snella behøver ikke å være av det kraftigste slaget, både haspel og multiplikator duger.


Denne sugga på 13,8 kg lot seg lure i Jarenvannet i Oppland.

Sena bør være av 0,40 mm monofilament, og stålfortom er et must. Denne forsyner du med to treblekroker tilpasset størrelsen på agnfisken. Du kan få kjøpt stålvaier (crimps), som du klemmer fast på fortommen for å feste kroker og svivel – og kroker løst.

I velassorterte butikker får du også kjøpt ferdige takler. Over fortommen setter du et glidende søkke på ca. 10–30 gram. Dette for å senke agnfisken og stramme snøret.

Nappvarsler
Det er en fordel med flere stenger. Ved meitefiske venter du på at gjedda skal finne agnet du presenterer. Noen ganger treffer du gjedda ved nedslipp, andre ganger kan ta flere timer før en sulten madam kommer forbi. Flere stenger gjør også at man kan fiske på forskjellige dyp samtidig.


Et gjellelokkgrep med den ene hånda og støtte under buken med den andre, sikrer en trygg landing for både deg og fisken.

Med flere stenger ute, er det veldig praktisk med elektroniske nappvarslere. De varsler både med lys og lyd, der det siste er det viktigste ved ismeite på dagen. Du kan også henge sena over en myk pinne med vimpel ved hullet, men det fordrer at du følger godt med hele tiden, ellers kan gjedda sluke agnet og/eller dra spolen tom for snøre. Ofte vil den da også rote seg inn i agnede snører i nærheten.

Elektronisk nappvarsler setter jeg i tomme snørespoler. Du kan også lage holdere av treklosser, eller gå for mer fancy, hjemmesnekrede varianter. Stang og snelle kan legges rett på isen. Det finnes også stativer på markedet, slik at du får utstyret opp fra is og snø.


La oppholdet på isen bli så kort som mulig om fisken skal gjenutsettes.

Motstand
Det er viktig at gjedda kjenner så lite motstand som mulig når den har tatt agnet, ellers kan den spytte det ut igjen. Såkalte Baitrunner/free spool-sneller, har den fordelen at man ved å trekke i en hendel, eller trykke på en knapp, kan frikoble spolen, dog med et visst moment.

Vekten fra agnfisken og søkket vil da sørge for at snøret ikke løper ut av spolen. Ei gjedde som tar, får imidlertid rase i vei. Du kan oppnå mye av det samme ved å stille bremsen på snella helt løst. Husk bare å skru av Baitrunneren eller stramme bremsen før tilslaget.

Glemmer du dette, vil et tilslag som oftest resultere i en god, gammeldags snørevase. Det vil du ikke ha med ei 10-kilos gjedde som gir gass i den andre enden.


Ei gjedde på 6,8 kg er snart klar for landing. Merk lengden på stanga.

Taktikk
Det er primært smågjedder som er knyttet til sivet og strandsonen. Våger de seg ut i åpent farvann, står de i fare for å bli spist av egne artsfrender. De større gjeddene finnes de fleste andre steder hvor det er mat å finne. Hvor maten finnes, avhenger igjen av hvilke fiskearter som er til stede.

Hot spots er skråninger med dyp fra 3–10 meter, men du kan like gjerne finne storgjedda pelagisk i vannet, dersom det er mye byttefisk der.

Når gjedda er kroket, må den kjøres såpass lenge at du får opp gjennom hullet i isen. Dette bør være minst 20 cm i diameter. Gjedda er en ganske seig fighter, den kan gå på en rekke utras før den roer seg.

Når du med et godt tak i snøret har fått jekket hodet opp av hullet, løfter du fisken opp med et såkalt gjellelokkgrep: Stikk hånda inn under gjellelokket på undersiden av gjeddas hode, du skal ikke berøre selve gjellene om du gjør dette rett.

Pass på at du ikke tar tak i krokene inne i kjeften til gjedda. Dra så fisken opp gjennom hullet, og løft den med begge hender. Den ene hånda med gjellelokkgrepet, den andre holder tyngden bak i forkant av fiskens gattfinne.

Skal du gjenutsette fisken, ha veie- og fotoutstyr klart, og gjør oppholdet i eventuelle minusgrader så kort som mulig. Legg fisken på ei avkrokingsmatte, og forsøk å holde den fuktig helt til den slippes ut igjen.


Ei nebbtang sikrer enkelt og greit uttak av krok.


Agnfisken kan du fiske fra isen, men enda enklere er det om du fisker den sommerstid og har et lager klart i fryseboksen når isfiskesesongen starter. Her ser du en enkel gjedderigg.

Slik skaffer du agnfisk

Skal du ismeite etter gjedde, trenger du agnfisk, og den skal være fra det vassdraget du fisker i. Dersom du vet hvilke vann du skal fiske i når isen ligger, kan du fylle fryseren med ferdigpakkede porsjonsposer med agnfisk på sommeren. Merk posene med hvilke vann fiskene er fra, dersom du fisker i flere vann.

Du kan også fiske agnfisken fra isen. Karpefisk lar seg gjerne lett fore inn med grunnfor, og kan fiskes med mormysjka eller pimpel agnet med maggot eller fjærmygglarver. Svenskene bruker også gjerne ruser de fyller med brødsmuler eller lignende, og fisker opp mort eller andre små karpefisk noen dager før gjeddefisket.

Dersom det finnes sik eller annen laksefisk i vannet, er den gjerne et foretrukket bytte for gjedda på grunn av det feite og næringsrike kjøttet.

Men du kan alltids fylle på lageret ditt med agnfisk fra det aktuelle vannet ved å fiske etter agnfisk mens du fisker gjedde. Da går også tiden raskere mens du venter på skikkelig napp fra et digert beist.

På forsiden nå