Hva vet vi egentlig om hvordan det går med gjenutsatt laks, særlig den som blir utsatt for uvøren behandling, spør artikkelforfatteren. Foto: peetg/iStockphoto

"Fang og slipp" på ville veier?

Fjorårets laksesesong er historie. For egen del ble det tre smålakser. Ikke mye å dvele ved. Derimot var «fang og slipp» noe jeg funderte mye på, skriver Roar Thorsen.
Tirsdag, 22. januar 2019 - 15:48

Selv væter jeg stort sett laksesnøret mitt i et par av sørlandselvene. I fjor registrert jeg, både ved egne erfaringer og ved å følge laksebørsen, at gjenutsetting blir mer og mer vanlig. Særlig mot slutten av sesongen, når det blir tatt mye brun og gytepreget laks, som settes ut igjen.

Jeg registrerer også den økende trenden blant særlig en del yngre fiskere, ofte utenlandske, med å ta opp fisk, fotografere i populære positurer, for deretter å sette fisken ut igjen. Denne utviklingen finner vi også igjen under sjøørretfisket i sjøen.

Der jeg fisker laks blir fiskerne oppfordret til å sette ut igjen hunnlaks i siste del av sesongen, som ofte forlenges ut til midten av september. Mange fiskere gjør det de blir bedt om å gjøre.

Men så er spørsmålet – er dette helt greit for den gjenutsatte laksen? Eller er vi med på å lage et skjult svinn i reproduksjonen? Det er jo slik det blir, dersom mye av den gjenutsatte laksen ikke klarer å bli med i «gytekorpset».

Jeg har med stor interesse fulgt med i mange debattinnlegg om «fang og slipp», og har registrert at uenigheten er stor. Mange synser og mener mye, blant annet om etiske problemstillinger. Men hva vet vi egentlig om hva som faktisk skjer?

Egne og andres erfaringer sist sesong har gjort meg en smule bekymret. Jeg kjenner eksempler fra 2018 hvor laks er kjørt lenge og vel, før man deretter har brukt nærmere ti minutter på å måle, veie og ikke minst fotografere laksen – før gjenutsetting. Jeg har sett tau med renneløkke i sporden på laks, antakelig for å veie den, før den har fått friheten tilbake. Jeg finner dette merkelig. Kan en laks som får en slik behandling og er så lenge på land, etter først å ha slåss for livet mot fiskeren, fortsatt være fullt oppegående og gjennomføre en vellykket gyting?

En god venn og meget erfaren laksefisker, som blant annet kjenner godt til den tidligere sagnomsuste elva Laxå på Island, kom med noen interessante betraktninger om den massive tilbakegangen av laks i elva de siste årene. I dag er det fremdeles lov å fiske i Laxå, men det er ikke lov til å ta laks. Alt skal slippes ut igjen.

Ifølge min kilde startet den store nedgangen for alvor etter at regelen kom om at all kroket fisk skulle settes ut igjen. Det betyr at mye laks som skal gyte, først har vært gjennom en krafttappende opplevelse. Dersom «leken» med å kjøre fisk tomme for krefter, for deretter å sette den ut igjen, skulle ødelegge mulighetene for en vellykket gyting, så er det mye rogn som det aldri blir noe av. Kan dette være noe av årsaken til tilbakegangen?

Jeg har ikke belegg for å påstå verken det ene eller andre om hvordan dette faktisk forholder seg. Men det skulle vært interessant å vite litt mer om hva som skjer med gjenutsatt laks. Foreligger det forskning som kan si noe sikkert om dette?

Dersom teorien om nedgangen i Laxå på Island skulle stemme, så er det et tankekors også for den utviklingen vi ser her til lands. Om det er slik at laks som utsettes for den belastningen en tapt kamp mot en stangfisker er, ikke er i stand til å gjennomføre en gyting, kan vi være på alvorlige ville veier.

– Roar Thorsen, 3790 Helle 

Emneord: 

På forsiden nå