Se videoen og lær deg triksene for å fange troférøya

Enhver isfiskers drøm er å løfte ei drabelig, rødfinnet røye opp av pilkehullet. Gjør du som ekspertene, trenger verken troféfisk eller uforglemmelige røyemiddager være langt unna.
Torsdag, 13. desember 2018 - 12:47

Røya er i høyeste grad en kaldtvannsfisk, som elsker rent og oksygenrikt fjellvann. Lenge før isen kommer – og til den har smeltet – skal det derfor i teorien være gode røyeforhold. Vi kan likevel si at sesongen har tre topper, jeg kaller dem gjerne «de tre istider.»

Høstfiske på røyevarpene, der røyene skal gyte på senhøsten, kan gi en fantastisk tyvstart på sesongen. Ofte må man da åle seg ut på tynn stålis. Husk nødvendige sikkerhetsforanstaltninger om du vil prøve deg på dette.


Med list og stamina har Anne Karen Rognerud lurt mange store røyer. Foto: Christer Rognerud

Røyefiske nå på seinvinteren kan også gi flotte opplevelser. De fleste vann har på denne tiden tykk is med snø, som røya har blitt trygg på. Er det høytrykk og sol, har du et svært godt utgangspunkt. Husk at været til fjells er ustabilt og også kan by på røffe forhold. Holder du ut, kan du fortsatt få bra med fisk.


Krokene som er montert på skjeene fra fabrikken, er gjerne vanlige markkroker av ymse kvalitet, og ofte lønner det seg å bytte. Disse tre variantene er de mest populære – og de punkterer ikke maggoten din. Bruk gjerne 3-10 maggot på kroken: Fra venstre: Maggotkrok (VMC 9800), sirkelkrok (Owner Super Mutu Light) og en klassisk Wide Gap agn og softbaitkrok (Owner Mosquito).

Tiden fra påske til is-løsning er i mange kalendere booket i flere år fremover. Påsken er selvskreven røyetid for entusiastene. Den verste kulda har som regel sluppet taket, hvilket også gjør fisket til en trivelig aktivitet for hele familien.

Flere lyse timer, varmere vann og snøsmelting, gir nytt liv i innsektene på grunna. Røyene starter nå en intensivt jakt. Kikkefiske på grunna er noe av det heftigste du kan gjøre, og på denne tiden er dette fisket optimalt.


En Mormyshka har lurt ei feit fjellrøye opp på isen. De små metallkulene med maggot kan være svært er effektive. Spesielt er kikkfiske med mormyshka en fantastisk opplevelse. Foto: Christer Rognerud

Ulike tradisjoner
I Sør- og Vest-Norge står ikke røyefisketradisjonene like sterkt som i resten av landet. Vann med gode røyebestander er det nok av, men kilofisk er sjelden vare – og utrygg is er ofte et problem. I Oppland, Hedmark og Trønderfylkene har røyefisket lange tradisjoner, og hotspots med mye og stor fisk er det mange av.


Røyeblink og maggot er og blir fiskemetode nummer én etter røya. I klart vær med gode lysforhold er kobber og litt duse farger et godt valg.

I de tre nordligste fylkene er røyefisket nærmest en del av folkesjela. Det urnorske fisket på isen er legendarisk, og du trenger ikke å lete lenge for å finne ditt eget paradis. I storslagen natur, og med kjemperøyer under føttene, er det lett å bli begeistret. Men røye er røye også i nord, og kan aldri bestilles. Spenningen gir seg ikke før fisken ligger på isen. De beste vannene omtaltes helst bak lukkede dører, og gjerne på samisk.

Les også: Ti røyefiskeperler - isfiske fra nord til sør.

Opp i otta
Uansett hvilken del av sesongen (og landet) du sikter deg inn på, bør du få med deg «morrsaøkta», ikke minst hvis du er på jakt etter storrøye. Det er gjerne på denne tiden av døgnet du generelt sett får de beste fangstene. Har du i tillegg fôret plassen dagen før, kan det bli hektisk i morgentimene – idet lyset viser ny mat på «dekket bord».

Det klassiske og sikre
Røyeblinken lokker de nysgjerrige røyene mot agnkroken under skjea. Selv om dette må være et kunstig syn for røya, virker det som fristelsen overgår forstanden og trigger den til hogg. Røyeblink skal i utgangspunktet beveges, men det er ikke alltid gitt hva som får fisken til å ta. Mellom de markante rykkene, kan det derfor være lurt å variere med både korte, forsiktige drag og å holde stikka helt i ro. Det handler om å finne den gode rytmen.

Selv om fisket i utgangspunktet er enkelt, er valg av rett blink, krokstørrelse, agn og lengde på fortommen ofte avgjørende for fangsten. Fire-fem forskjellige skjeer holder for de fleste. Om du også har et par skjeer med LED-lys, er du svært godt rustet. Lengden på fortommen under skjea er vanligvis 5-10 cm, men kan økes om fisken er sky. Tykkelsen er normalt rundt 0,25 mm, men tynnere snøre og fluorkarbon kan brukes om fisken er veldig sky.


Om du først har fått ei røye med disse minikrokene av bly eller wolfram, er du solgt. Det er både artig og tidvis det mest effektive du kan fiske stor og liten røye med. Foto: Christer Rognerud

Mormyshka – luring fra øst
Fiske med mormyshka foregår nær bunn, og ofte veksler du mellom å fiske med lokkeskje og mormyshka. Skjea eller fôret lokker røyene nær hullet ditt, og dekker bordet for de små lurendreierne som du gjerne har agnet med et par-tre maggot - eller ost eller rekebit.


De som fisker utelukkende etter stor fisk og/eller på litt større dybder, velger oftest en liten stang på rundt 1,5 til 4 fot med en liten snelle. Om du velger monofilament eller multifilament er litt smak og behag. De som velger multiline, går oftest for de smeltede og «vanntette» variantene som Fireline, da de ikke fryser fast på spolen.

Mormyshkaer kommer gjerne i størrelse S, M og L. Noen merkes i vekt, andre i cm og atter andre i krokstørrelse. Litt forvirrende egentlig. Til røya brukes gjerne middels til store utgaver med kraftige krokstammer. Vi snakker da krokstørrelse #10 - #6, og vekt på et par-tre gram.

Jakter du storfisk, bør du velge krokstørrelse i øvre sjikt, samt et gjennomsiktig snøre fra 0,15-0,20 mm. Teknikken har ingen fasit, men små løfte- og vibreringsbevegelser nær bunn fungerer ofte best. Mange legger et teppe over hodet for at fisken ikke skal se bevegelser og bli skremt.

Litt forsiktig bruk av lyst fôr (f. eks. ris eller tørt eggeskall) kan brukes som kontrastbakgrunn for å se røyene over den mørke bunnen. Vær forsiktig om du har dårlig hjerte og besøker et godt vann. Det er ikke uvanlig å fange røyer på 4-5 kilo på én meters dyp.

Pilke- og mormyshkastikker
Pilkestikkene er laget for lokkeskje, balansepilk og pimpel, og de koster ikke all verden. Du kan bruke det meste, så lenge stikka er stiv nok til å skape bevegelser i lokkeskjea. Mormyshkastikkene er alltid nette og lette. Det viktigste her er å velge rett stivheten i nappindikatoren.


Stikka til venstre på bildet er en Sufix Ice Rod Combo. Denne har slurebrems og utskiftbare spoler og er her rigget med et Blue Fox Artic Light LED lys og en overdimensjonert røyeskje fra Gits. Varianten i midten er et røyesett fra Sølvkroken med stikke, snøre, klassisk lokkeskje og krok. Disse fungerer fint under de fleste forhold. Til høyre er Sølvkrokens Mormyshkasett med justerbar nappindikator, snøre og en Mormyshka.

Nytt på røyefronten
Det er mange år mellom store nyheter på isfiskefronten. Nå er det de pulserende LED lysene som har skapt nytt liv i utvikling av skjeer og lyskilder. Deres pulserende lys er synlige på lang avstand, og har vist seg å lokke bra. Overdimensjonerte lokkeskjeer har også begynt å komme i vinden.  Alt i alt gir dette økt mulighet for å variere dersom fisken ikke vil ha det mer tradisjonelle. Hvorfor ikke prøve både LED og røslige skjeer på neste tur?

Agn og fôr til røya
Maggot i hvit eller rød farge er det mest brukte agnet. Bruk 3-10 stk på kroken under lokkeskjea, og 1-3 stk på mormyshkaen. Rottehaler, akkar, ost og rekehaler funger også bra. Mange fôrer opp noen plasser før de skal fiske, og gjerne dagen før turen. Bruk små biter av ost, reke eller feite pølser sammen med pulverisert ostekjuke – eventuelt kasein om du ikke foretrekker smakstilsatt meitefôr. Ikke strø ut altfor mange biter, for du vil ikke at fisken skal bli mett.

Finn fisken
Et lite transportabelt ekkolodd vil gi deg verdifull kunnskap om du ikke er kjent i vannet fra før. Det å vite hvor du skal fiske, er viktigere en farge på blink og tykkelse på snøret. De fleste fisker generelt grunt, men er det ikke noe liv, må du ofte ned på både 10 og 20 meter før det biter. Bytt plass ofte og varier mellom ulike teknikker ganske ofte.

Nær land og på grunner skal du se etter litt uryddig bunn med litt spredt stein og små kanaler. Krasse grunnetopper eller store steiner/små øyer som bryter gjennom, er verdt å utforske.


Ingen ting er bedre enn å trekke inn i en varm lavvo eller ei gamme etter en lang dag på isen. Foto: Christer Rognerud

 

Emneord: 

På forsiden nå