Fluefrelst

Da Marit Skandfer giftet seg med en finnmarking, sa hun samtidig ”ja” til laksefiske. Ekteskapet med tanaværingen skulle ikke vare. Forholdet til fluefisket, derimot, varer livet ut.
02. oktober 2018

Marit Skandfer (53)

Bosted: Sem, Tønsberg.

Sivilstatus: Skilt.

Yrke: Rådgiver i staten.

Lidenskap: Fluefiske etter laks og sjøørret.

Boka jeg aldri glemmer: ”Bare ett kast til”, av Staffan Lindstrøm.

Lytter til: Det meste, bortsett fra jazz.

Favorittrett: Skalldyr.

Best i glasset: Øl, fra Svaneke bryghus.

Drømmer om: Altaelva.

Tønsbergenseren betrakter seg først og fremst som saltvannsfisker. Det er tross alt hverdager det er flest av, og dem benytter hun – så ofte som mulig – i Vestfoldskjærgården på jakt etter sjøørret. I sommerferiene derimot, går turen til Øst-Finnmark.

– Favorittvassdraget er Tana med sideelver. Jeg er godt kjent i mange andre av finnmarkselvene også, spesielt utover Varangerhalvøya, sier hun.

Marit liker elver utenfor allfarvei, med følelse av villmark. Hun skryter av finnmarkingenes dyktighet innen laksefiske, som hun både har dratt stor nytte av, og gitt henne mange kontakter. 

Lengst ute
– Det var Ivar Ulgenes ved Hesby Sport, og kastegutta i Tønsberg fluefiskeklubb som fikk meg i gang, for 15 år siden, forteller hun.

Seinere er tønsbergjenta blitt del av en ivrig gjeng som bruker det meste av fritida ”utaskjærs” etter sjøørret og havabbor.

– Jeg trives best lengst ute, der vannet er salt, fisken finest, og naturopplevelsene størst, smiler hun.  

Marit henter fram fiskedagboka si, der hver eneste fangst er notert. Boka forteller om drøyt 100 sjøørreter årlig, og en saltvanns-pers på 3,1 kilo fra Bornholm. Hun gjenutsetter 90 prosent av sjøørretene, og samtlige havabbor.

– Jeg tar kun en ørret til middag av og til.

Fiskeboka fungerer også som god kunnskapsdatabase. De viktigste erfaringene handler imidlertid ikke om flo og fjære, men om å holde flua våt.

– Jeg lar ikke vanntemperatur og vindretningen styre valgene mine, men fisker når jeg har mulighet. Jeg blir stadig overrasket over å ta fisk på andre plasser enn de ”opplagt” beste der og da. Det er gøy og lærerikt å prøve ut nye ideer, sier hun.


Marit Skandfer fra Tønsberg er lidenskapelig fluefisker. Sommerstid er det Finnmark og laks som gjelder, resten av året jakter hun sjøørret og havabbor i Vestfold-skjærgården.

Riffling hitch
Det er énhånds fluefiske som er Marits favoritt, både etter laks og sjøørret.

– I saltvann foretrekker jeg å fiske med hele snører, ikke klump. Det går i intermediate, lange fortommer og egenbundne, lette fluer. Til laks enhånds bruker jeg også helsnører, men klumper til tohånds. Aller best liker jeg teknikken riffling hitch, som gir en ekstra spenning til fisket. Det var det jeg fikk laksene på i sommer, og har laksepers på enhånds riffling på 9,2 kilo.

Den dagen Jakt & Fiske treffer Marit Skandfer hjemme i Tønsberg, viser datoen 10. august. Hun er nettopp hjemkommet fra Finnmark, og klar for å jakte havabbor samme kveld. En kompis har studert flyfoto over Sandefjord, og da er det bare å pakke stang og vadebukse.

Vær eller uvær, fisk eller ikke: Denne dama koser seg uansett, så sant temperaturen er over null.

– Når vinteren kommer holder vi fluebindekvelder, inspirerer hverandre med nye fluer og materialer. Veldig hyggelig! smiler fluefrelste Marit.  

Siste fra Fiske

Portrettet:

Urokroghen

Det volder litt rabalder, dog fred er ei det beste, men at man noe vil.
Tweed:

Laksefluas vugge

Langs Tweed finner du mange av de største navnene innen fluebinderkunsten. Her ble det på 1800-tallet komponerte laksefluer som skulle bli verdensberømte.

Høstlaks i Tweed

Når høsten for alvor melder sin ankomst her hjemme, er laksefisket over. I legendariske River Tweed, grenseelva mellom Skottland og England, er sesongen derimot på sitt mest eventyrlige.

På forsiden nå