– Statiske skilt har ingen effekt mot viltpåkjørsler

– Hjorten lærer ikke at bilene er farlige, det er bilistene som må lære. De statiske skiltene har ingen effekt. Det virker ikke som de får bilistene til å slakke ned på farten.

Det sier Per Egil Solli-Mork, som er leder for Viltnemda i Rauma. Kommunen har en stor hjortebestand. Til tross for økte jaktkvoter og høy avskytning, sliter de fortsatt med stort antall viltpåkjørsler.

Solli-Mork ønsker at deres mest utsatte strekning på riksvei 64 ved Holmemstranda får dynamiske hjorteskilt, som blinker når faren er størst, men Statens Vegvesen er restriktive på å sette opp slike.

– Det handler om å få farten ned og oppmerksomheten opp, sier Solli-Mork.

Feilplassering

Han advarer også mot feilplasserte skilt, og mener det kan være hensiktsmessig å fjerne skilt der hjorten ikke trekker lenger.

– Ting endrer seg: både hjortens trekk og biltrafikken endrer mønstre. Skiltene som var riktig for 20 år siden, kan derfor være helt feilplasserte i dag.

Lengre opp i lia er det planlagt ny vei til Molde – med høyere fartsgrense. 

– Det betyr mer påkjørsler, sier han bestemt, og viser til at hjorten ofte vegrer seg for å benytte viltunderganger.

Frykter alvorlige ulykker

Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at høyere hastighet på veiene er en medvirkende årsak til at antallet viltpåkjørsler øker. Ifølge deres utregninger minsker risikoen for ulykker med 50 prosent om du kjører du i 70 kilometer i timen i stedet for 80.

Viltnemdlederen spør seg hvor mange påkjørsler vi skal akseptere for at storsamfunnet skal få bedre veier og kortere reisevei.

– Én ting er at hjorten dør, men det kan også skje alvorlige ulykker. Vi har ikke hatt noen personskader her ennå. Men det er bare et tidsspørsmål.

Høysesong

De fleste påkjørslene skjer om vinteren. Spesielt når det er mye snø trekker hjorteviltet ned mot dalbunnen, hvor det er lettere å ta seg frem uten for mye energibruk. Statistikken viser også en tendens til at det er flere påkjørsler når det er kaldt, trolig fordi dyrene da er mer i bevegelse. I disse dager er det hektisk for viltnemndene rundt om i landet.

Forrige uke kjørte Gjøvik-toget på ti rådyr og en elg i løpet av én natt.

Jakt & Fiske har tidligere skrevet om utfordringer ved at bilister ikke melder fra om viltpåkjørsler. 

– Folk melder ikke fra om viltpåkjørsler

I Ringerike kommune i Viken, oppfordrer viltnemdas leder Richard Blaksvær folk om å melde fra umiddelbart. De bruker de mye tid på å spore opp skadete dyr fordi folk melder fra for dårlig.

– Det viktig å melde fra til oss med en gang, og ikke minst gi oss en så nøyaktig posisjon som mulig. Det er veldig frustrerende å måtte gå flere kilometer langs veien før du kommer i gang med å spore dyrene, sier han til Ringerikes Blad.

Les også: – Store mørketall om viltpåkjørsler

Hjortevilt drept i trafikken jaktåret 2019/2020 (1.april 2019 til 31. mars 2020)

                               Bil        Tog                
Rådyr                     5825       229                             
Elg                          983         521
Hjort                       928         59       
Villrein                    5             3
Hjortevilt samlet   7741        812

Kilde: SSB