Nyt vinterfjellet – med respekt

Det nye året startet med kaldt og tørt vær over store deler av landet. Det gjorde skredekspertene bekymret. Oppfordringen er klar: Nyt gjerne påskefjellet, men ikke legg i vei uten grunnleggende kunnskap om hvordan du unngår snøskred.
03. mars 2021
Da jeg snudde meg, så jeg snøen løsne fra hele fjellsiden.

Jan Lunheim

Skikjørere, isfiskere, fuglehundfolk og påsketurister. Hvitkledde fjell tiltrekker seg turglade nord- menn i hopetall. Alle har vi hørt om snøskredulykker, de færreste av oss har opplevd det. Da er lett å tenke at det bare rammer andre, noe som selvsagt er en naiv tanke.

– Alle som gir seg vinterfjellet i vold, bør ta sine forholdsregler.

Det sier fuglehund-entusiast og jaktprøvedommer Jan Lunheim fra Isfjorden i Rauma. For 11 år siden ble han tatt av skred sammen med datteren, svigersønnen og familiens fire fuglehunder. Det kunne blitt et brutalt punktum på livet for dem alle, noe Lunheim også trodde der og da.

– Når jeg tenker tilbake på det, er det nesten utrolig at hele følget kom fra det med livet i behold, sier han i dag.


Jan Lunheim, svigersønnen og hundene deres ble tatt av snøras 27. mars 2010. Påsken 2010 vil han huske så lenge han lever.

Drønn

27. mars 2010 er en dato Lunheim vil huske så lenge han lever.

Han er ofte i fjellet for å trene hundene på seinvinteren. Familiehytta i Kavliheien i Romsdalsfjellene er et naturlig utgangspunkt, slik det også var denne dagen.

Det var første lørdag i påskeferien. Været hadde vært stabilt i flere dager, med solskinn og noe få minusgrader. Alt lå til rette for en flott dag. Og det begynte bra. Hundene fant fugl, og datteren Lena fotograferte de firbeinte familiemedlemmene i arbeid.

Det er nedenfor Kyrkjetaket, Isfjordens karakteristiske fjell, som blant skifolk er kjent som «Charter-taket» på grunn av dets popularitet, at det skjer.

– Plutselig hørte jeg et drønn, og datteren min sa «Herregud, se raset i Kjøvskartind». Da jeg snudde meg, så jeg snøen løsne fra hele fjellsiden. Deretter fulgte et nytt drønn i lia der vi sto, og brede flak kom rasende rett mot oss.

Feid over ende

De roper panisk på hundene og setter utfor lia på ski. Jan har vært borti skred før, da klarte han å renne fra det. Men dette raset er så bredt at det ikke nytter å skli ut til noen av sidene. Datteren har langrennsski og best glid. Jan sine smørefrie jaktski går tregest. Han rekker å se en av hundene «svømme» nedover med snømassene, før han selv blir feid over ende. Han kaver febrilsk for ikke å bli begravd.

Skjelvende i beina og med hamrende hjerte har Lena innsett at hun har lyktes i å komme seg unna raset. Når hun snur seg for å se hvordan det har gått med de andre, ser hun at raset fortsatt er i bevegelse. På høyre og venstre side raser snømassene, men i midten har det stoppet opp. Der ser hun ektemannen Halvard og pappa Jan.

Hallvard roper oppskaket at to av hundene, Emmeline og Dina, er borte. Mennene graver seg ut fra raset selv og begynner å lete. Emmeline, finner de raskt, men ikke Dina. Bare enorme mengder snø. Etter ti minutter finner Hallvard noen hårtuster i snøen, han kaster seg ned og graver med hendene. Hunden som kommer til syne, virker livløs.

Skredobservatøren

Februardagen byr på vindstille vær og sol, når vi møter Halvor Hagen titter oppover mot Galtåtind i Rauma. Det er tid for å skaffe data til helgens skredvarsel.

Skredobservatøren, skiguiden, småbonden og skibokforfatteren skal opp til 700 meters høyde. Der skal han lete opp et passende sted for å grave fram et tverrsnitt av snølaget. Han er én av Raumas to skredobservatører som rullerer på å ta skiene fatt tre ganger i uken for å grave snøprofiler i de lokale fjellsidene.

Snødataene sendes så inn til den nasjonale skredvarslingstjenesten Varsom. Tjenesten ble opprettet i 2013, etter at folks ferdsel i bratt terreng hadde økt markant over flere år. Det samme hadde antallet snøskredofre.

Økt oppmerksomhet rundt snøskredproblematikken har hjulpet. I dag blir færre tatt av skred, til tross for at stadig flere bruker fjellet. Ikke minst til toppturer og skikjøring. Men det har vært år med tilbakeslag, som i 2019, da til sammen 13 mennesker mistet livet i skred, som er langt over snittet på 5,4 døde per år siden registreringene startet for 48 år siden.


Halvor Hagen (49) jobber som skredobservatør for Varsom, NVEs nasjonale varslingstjeneste for snøskred. Her graver han fram en snøprofil for å samle data som han sender inn til den sentrale skredvarslingen. På veien opp fotograferer han andre ting av relevans. Særlig ser han etter nye ansamlinger av snø i terrenget. – Vind er skredenes byggmester, sier han.

Snitt i snølagene

I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er det ikke unge og vågale mennesker med liten evne til konsekvenstenkning som først og fremst blir tatt av skred. Det er menn i førti-femtiåra som går igjen i skredstatistikken. Den vanligste årsaken til skredulykkene, er at folk beveger seg i skredterreng når
det er såkalte vedvarende svake snølag, eller at de havner i såkalte terrengfeller. Det kan være kløfter eller bratte bekkedaler som har samlet store snømasser.

– Det viktigste du kan gjøre for å ferdes trygt, er å sette deg inn i hva som er et typisk skredterreng. Og i tillegg bruke Varsom-varselet, sier Halvor Hagen mens han sager og graver i snøen. Han bruker knyttneve og fingre for å vurdere fasthet i snølagene. Nederst, før det er klink is og hardpakket snø, er det ti centimeter med store snøkorn som ikke holder sammen.


Mens den øverste halvmeteren med snø er fast og fin, smuldrer de siste ti centimeterne bare Halvor Hagen berører det.

– Dette er det vedvarende svake laget vi har å forholde oss til nå. Det har vært her siden tidlig i januar. Dette følger alle skikjørerne her med på, og det er dette som gjør at det virkelig kan gå galt.

Årsaken er den kalde vinteren vi har hatt i store deler av landet. Kald og tørr snø har gitt et vedvarende svakt lag, som kan vare til over påske.

– Noen skredproblemer er verre enn andre, og vedvarende svakt lag er det mest problematiske – og det som går igjen i statistikken. Veldig mange dødsulykker skjer på faregrad 2. Så når du ser i skredvarselet at skredproblemet er et vedvarende svakt lag, skal du være oppmerksom på fjernutløsning.

Halvor Hagen forteller at de i varslings- tjenesten forsøker å få folk til ikke bare å se på faregradstallet, men også lese lenger ned i skredvarselet og sette seg inn i hva skredproblemet er akkurat nå. De fleste ulykkene skjer faktisk på faregrad 2 og 3, når folk er mindre oppmerksomme. Beskrivelsen av skredproblemet sier mer om hvor faren ligger akkurat nå, og hvordan man kan unngå problemene.


Snøkornene i det svake laget er nesten to millimeter store.

Tre spørsmål for turen

Du bør stille seg tre spørsmål når du skal ferdes i fjellet vinterstid, lekser skredobservatøren:

1. Kan det gå naturlige skred? Dette kan du sjekke på Varsom.no. Det som da må til, er for eksempel kraftig temperaturstigning, eller kraftig pålagring i form av nedbør og vind eller bare vind (dersom det er løs snø i terrenget som kan flyttes på). Da vil et svakt lag kunne gi etter.

2. Kan jeg fjernutløse et skred? Det vil si at du står på en flate som er forbundet av ett og samme flak med samme svake lag under seg. Da kan du stå i slakt terreng og løse ut skred som starter i heng som er 30 grader eller brattere.

3. Kan jeg løse ut et skred her jeg står nå? Da må man vurdere helningsgraden, og om det er forhold som skal til for å utløse dette, nemlig svake lag: For å finne ut det, graver man i snøen.

Appen Varsom.no har et fint kart som viser terreng brattere enn 30 grader med fargene rødt til gult og utløp som blått. Dette kan være et nyttig verktøy for å lære seg å kjenne igjen bratte områder og skredterreng.

– I tillegg bør du når du ferdes i fjellet være oppmerksom på faretegn: Drønn, ferske skred, at du ser snøen flytte på seg med vinden. Da bør man holde avstand til utsatte områder i terrenget.

Følelser trumfer fornuft

Men snø er ikke alt.

– Én ting er det som skjer i snøen. Det er komplisert nok i seg selv, men det skjer mye komplisert i hodet på folk også.

Som skiguide møter Halvor Hagen mange som er nye i fjellet. Når han spør om deres forhold til sikkerhet, svarer mange at de tar det veldig alvorlig, og bare går der folk har gått før, for da er det trygt.

Det er en sannhet med modifikasjoner, påpeker Hagen. Du vet lite om risikoen andre er villige til å utsette seg for, eller hva slags kompetanse de har.

– Og når du har planlagt akkurat den helgeturen i Rondane, drar på akkurat den jakta, eller står på toppen av et fjell du har tenkt å kjøre ned – da trumfer følelsene fornuften, dersom du ikke har tenkt nøye igjennom dette på forhånd.

Lock on target

Skredobservatøren forstår også godt hvorfor folk som er ute på jakt og kanskje ikke får med seg at de befinner i skredterreng.

Jeg kjenner mange rypejegere som vaser rundt i skredterreng, noen er oppmerksomme på risikoen, andre ikke.

Halvor Hagen, skredobservatør

– Redningsfolk jeg har snakket med, kaller det «Lock on target». Altså at man er så fokusert på en oppgave, at man glemmer det store bildet.

– Ta en titt på appen og kartet, før du drar ut, så finner du ut om det er fare for naturlig skredutløsning i terrenget du skal inn i. Jeg kjenner mange rypejegere som vaser rundt i skredterreng, noen er oppmerksomme på risikoen, andre ikke.

Kjempeflaks

Når Jan Lunheim i dag tenker tilbake på påsken for 11 år siden, erkjenner at han de hadde kjempeflaks. Til og med engelsketteren Dina kom fra hendelsen uten skader.

– Lykken var at vi befant oss ved en liten kul midt i raset. Mye av snømassene ble dermed ledet ut til sidene. Hadde vi befunnet oss noen titall meter lengre unna den forhøyningen i terrenget, hadde vi trolig ikke vært her i dag, sier Jan.

Selv om han vokste opp med bratte fjellsider og var oppmerksom på snøskredfare også tidligere, er han blitt enda mer forsiktig nå.

– Men om hundene finner fugl og tar stand i et terreng som er skredutsatt, har jeg et problem. Jeg får dem jo ikke ut derfra, så jeg prøver å stoppe dem før det er for sent, sier Jan og tilføyer:

– Det skulle jo være trygt i området vi befant oss på rasdagen. Men forholdene var omtrent som det vi har hatt i fjellet i år, og da må man være ekstra på vakt.


En innføring i skredterreng, og hvordan unngå det:


Unngå terreng brattere enn 30 grader og utløpssoner for skred. Illustrasjon: Ivan Emberland / NVE

Faretegn i naturen

Hører du drønn i snøen eller ser bruddkanter fra ferske skred, bør du vurdere turens trygghet ganske kjapt. Da har du ustabile lag og skredfare.

Vær forsiktig med terreng brattere enn 30 grader

I terreng som er brattere enn 30 grader, kan det løsne flakskred, mens løssnøskred starter som regel i litt brattere terreng. Når du er nødt til å begynne å gå på skrå oppover i terrenget, er det et tegn på at du begynner å nærme deg 30 grader., er det tegn på at begynner å nærme deg 30 grader.

Kartet i Varsom-appen har fargekoder for terrengets bratthet, men bruk kartet på forhånd der du har mobildekning. Snøen kan ha samlet seg på måter som ikke kartet viser.

Utløpssoner

En enkel regel er at skredet i verste fall kan gå tre ganger så langt som fallhøyden av skråningen. Løsner skredet 100 meter oppe i en fjellside, kan det teoretisk nå 300 meter ut fra fjellsiden. Går du bortover, hold derfor avstand til fjellsidene, særlig hvis det er vedvarende svake lag. Veivalg for å unngå utløpssoner er lurt å gjøre ved hjelp av kartet. I kartet i Varsom- appen kan du velge å vise utløpssoner.

Bruk kart og Varsom-appen, og planlegg ruta på forhånd

Planlegg turen på kartet før avreise. Vurder skredfaren og ta veivalg som gir enkel og sikker orientering.

Varsom-appen har oppdaterte skredvarsler, kart som viser bratthet og utløpssoner, og alle observasjoner som andre har gjort i område. Ofte er det lettest å utløse skred i skoggrensa, i overgangen fra snaufjellet til skogen – her er det spesielt viktig å være varsom. Og husk at et tynt snødekke ikke nødvendigvis gjør det tryggere, når det ofte er et tynt snødekke, at vi får de første skredene.

Unngå terrengfeller

Hvis du blir tatt av et skred og ført inn i terrengfeller, blir konsekvensene mye verre. Bekkedaler, kløfter, stup og heng, områder med mye stein og trær kan være terrengfeller. Små bekkedaler kan være like farlige som store fjellsider, fordi bekkedaler med bratte sider ofte fanger mye snø. Sørg for å unngå disse, gå heller på flatene på sidene av bekkedalen.

Trær og store steiner kan være farlige å treffe om man blir tatt av snømasser. Det er stor forskjell på om skredet drar deg ned et kort heng og stopper i et slakt, åpent område, eller om du blir dratt utfor et høyt stup eller inn i tett skog. Gå aldri ut på snøskavler som har bygd seg ut på rygger, de kan brekke av med deg på toppen.


Eksempler på terrengfeller. Illustrasjon: Ivan Emberland / NVE

Vind, temperaturstigning og nedbør øker skredfaren

Skredfaren øker ved kraftig snøfall, når det blåser slik at snøen driver og når temperaturen stiger raskt, ved sterk sol, regn eller innsig av varmluft. Vær derfor ekstra forsiktig når det har blåst kraftig og snødd nylig. Vær oppmerksom på siste dagers vindretning. Store snømasser kan samle seg i bratte skråninger som ligger i le for vinden.

Vær trygg – følg rygg

På fjellryggene vil snøen blåse vekk. Selv på vintre med store snøfall vil du lett finne fjellrygger som nærmest er fri for snø.

Grav i snøen for å sjekke

Lag i snøen som minner om store sukkerkorn, og som drysser uten hold, er et svakt lag og betyr at det er skredfare. Tynne lag med rim som er snødd eller føyket ned gir også ustabilitet. Store snølag kan sprekke opp og skli dersom terrenget blir bratt nok.

Ha alltid med spade og søkestang, helst også skredsøker

Spade og søkestang bør som et minimum alltid være med på turer i vinterfjellet. Det samme må kunn- skapen om hvordan utstyret brukes. Man anbefaler også bruk av sender-mottaker (populært kalt «skredsøker») hvis man skal ferdes i skredterreng vinterstid. Den må være slått på og festet riktig på kroppen (under ytterklær) for å virke.

Besøk snøskredskolen eller gå et kurs

Skal du ferdes mye i fjellet og i skredterreng, anbefales det å melde seg på et snøskredkurs. Snøskredskolen på Varsom.no kan også anbefales som en start, dersom du vil lære mer.


Illustrasjon: Ivan Emberland / NVE

FAKTA OM SKRED

De fleste som omkommer i snøskred har bevisst oppsøkt bratt terreng (77%)

Flakskred står for de fleste dødsulykkene (77%), men det skjer også dødsulykker ved sørpeskred og skavlbrudd.

Mars er den måneden de fleste dødsulykkene skjer (45%) og vårmånedene mars-mai står for 70% av dødsulykkene.

Halvparten av de omkomne er skikjørere, dernest snøscooterkjørere.

Blant omkomne i skredulykker er det klart flest menn (83%)

De fleste omkomne er i alderen 30–50 år, og snittet er 39 år.

Ulykker skjer oftere i grupper med flere på tur, enn blant folk som ferdes alene på tur i skredterreng (85%)

Sjansen for snøskred dobles for hver faregrad, de fleste ulykker skjer ved faregrad 2 og 3.


Datterens bilder fra den dramatiske dagen

Her kan du se bildene fra den dramatiske dagen da Jan Lunheim, datteren Lena Lunheim Hegstad, Halvard Hegstad og deres fire fuglehunder, møtte på det store snøskredet.

Alle foto: Lena Lunheim Hegstad

På forsiden nå